- Jeg gikk frem, og da jeg så elgen måtte jeg rusle rundt den flere ganger bare for å beundre den flotte oksen.

På første jaktdagen høsten 1955 felte Henry Gaundal (døde i 1998) det som mest sannsynlig er Trøndelags største elg felt i jakt.

Rakk akkurat å skyte

I et intervju med bladet Villmarksliv høsten 1993 fortalte Gaundal hvordan storoksen ble felt på fjellgården Gaunmoen. Gården ligger på Gaundalen, like ved svenskegrensa i Snåsa.

- Da vi nærmet oss plassen vi hadde sett elgkua ble hunden svært ivrig, og da vi skremte ut kua så jeg en elg jeg mente var en okse. Jeg løp alt det remmer og tøy kunne holde, og jeg rakk akkurat å få et skudd på oksen før den var gjennom åpningen. Jeg løp raskt opp på en liten høyde for å få oversikt og så elgkua på full fart mot Sverige, beskrev Gaundal.

- Så fikk jeg øye på Hans Brandsø (døde i 2010) og elgen i kanten av ei lita myr. Elgoksen hadde ikke flyttet seg mye etter skuddet som satt der det skulle, og det var Brandsø som skjøt «dauskuddet».

adressa.no søker etter din morsomste jakthistorie! Send tips, eller hele historien, til birger.ringseth@adresseavisen.no.

Gullkrone

Elgen veide 355, men det er geviret som har gjort den kjent. Det er elgen med den største og flotteste registrerte elgkrona som er skutt i Trøndelag, en soleklar gullkrone. I Norges jeger- og fiskerforbunds (NJFF) gevirregister står elgkrona oppført med 373,3 poeng. Kravet til en gullkrone er over 300 poeng, sølv over 275 og bronse over 250 poeng. Frem til elgjakta i 2000 tronet Henry Gaundals storokse øverst på landsoversikten. Da falt det en elg i Hedmark som fikk knappe to poeng mer. Men andreplassen er fortsatt i hevd.

Det er kun målene av krona som legges til grunn i gevirbedømmingen hos NJFF.

Send ditt jaktbilde til webred@adresseavisen.no.

Klar for jakt

Sønnen Gunnar Gaundal var ikke født da storoksen båret gjennom skogene ned til Torrön, og fraktet i båt over sjøen til bilveg. Men han husker faren felte mange store okser på Gaunmoen.

- De skjøt bare okser, og skjøt aldri okser med mindre enn 14 spir. Jeg var rundt fem år da far kom hjem fra Gaundalen med en 14-spiring. Jeg spurte om det var kalv han hadde skutt.

Broren, Odd Arild Gaundal, eier i dag Gaunmoen. Begge er på plass når jakta skytes i gang torsdag. Og noen knep fra storjegeren har de med seg.

- Far sa at man alltid skal være på plass i terrenget før det lysner. Det er da elgen er oppe og rører på seg, og man har best sjanse til å skyte en elg som er rolig. Det samme gjelder ettermiddag. Midt på dagen ligger elgen i ro, og man vil støkke den. Da får man ingen rolig elg. Da må man også drive posteringsjakt, men det var ikke far noe glad i. Elgen skulle ha en sjanse til å komme seg unna forteller Odd Arild.

Henry fortalte også at minst hver tredje elg man kom over skulle falle.

- Hvis ikke var jegeren for dårlig, humrer Odd Arild.

Brødrene tør ikke love noen gullkrone under årets jakt.

- Vi er ikke så troféfokusert i dag. Men vi vet det er mulig å komme over en 18-20-spiring. Håpet er der, mener Gunnar.

adressa.no søker etter din morsomste jakthistorie! Send tips, eller hele historien, til birger.ringseth@adresseavisen.no.

Send ditt jaktbilde til webred@adresseavisen.no.

I dette oppslaget i Villmarksliv i 1993 fortalte Henry Gaundal hvordan han felte storelgen på Gaunmoen i 1995. Foto: Faksimile, Villmarksliv nr. 12 i 1993.
Her er Henry Gaundal ved en 24-spirs elg skutt to-tre år før selve storoksen falt. Henry Gaundals jaktkamerat var Hans Brandsø. Foto: Hans Brandsø
Storelgen ble skutt på Gaunmoen på Gaundalen i Snåsa kommune. Eiendommen ligger helt inntil svenskegrensen. Foto: Google maps