Hindrer sjøørretens vandringer

Gode, gamle bruer med fiskevennlig bunnforhold blir byttet ut med rør i betong og plast. Vandringshindrene skaper problemer for sjøørreten.

Her hopper sjøørret i Rennielva i Skogn. Video: Anton Rikstad, fiskeforvalter Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Saken oppdateres.

Sjøørretens tilbakegang i Trondheimsfjorden skyldes ikke bare lakselus.

- Lusa er en viktig årsak til den dramatiske tilbakegangen i bestanden, men feilkonstruerte løsninger når vei krysser bekker og elver, er uten tvil en sterkt medvirkende årsak til den negative utviklingen.

Det sier fiskeforvalter Anton Rikstad i Nord-Trøndelag.

Ender i en foss

Han har nylig filmet sjøørret som er på vandring opp Rinnielva i Skogn. Der ble det for et par år siden bygd en ny kulvert under veien. Den er 36 meter lang og ender ut i en to og en halv meter høy foss. Vannhastigheten ble målt til tre meter per sekund. Fiskene prøver gang på gang å forsere fossen, men selv større fisk må gi tapt.

- Selv flygefisk ville ha hatt problemer med å vandre opp. Fisken stenges ut fra sine gyteplasser som ofte ligger mye lenger opp i vassdraget, sier Rikstad.

Han påpeker at før veien ble omlagt var det ei god gammeldags botnbru på stedet. Da hadde ikke fisken problemer med å vandre. Men rør er billigere enn bru. Ovenfor kryssingen ligger én km gode gyte- og oppvekstområder for sjøørret.

Mange synder

- Fisk har problem med å forsere vannhastigheter over én meter per sekund, særlig hvis kulverten er lang. Legges kulverten flatere får den mindre fall. Dermed reduseres vannhastigheten. Er fallet på utløpet høyere enn én meter, har fisk problemer med å passere, fremholder Rikstad.

Fiskeforvalteren resiterer fra loven til Magnus Lagabøte der det heter at «fisk skal fritt vandre, fra fjøre til fjell».

- Fortsatt syndes det mot dette, både fra veibyggere, fiskeoppdrettere og kraftutbyggere, påpeker fiskeforvalter Anton Rikstad.

§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?