– Det er et omfattende kvalitetssikringssystem rundt fôrmidlene. Derfor skal det egentlig være umulig at en sykdom som kugalskap skal kunne utvikle seg, sier Johan Holan.

Han er ikke kjent med hvilken gård som er rammet og omstendighetene rundt dyreholdet. Holan har heller ikke inngående kjennskap til den spesielle, fryktede dyresykdommen. Derfor tar han all mulige forhold når han som en tilfeldig representant for bransjen uttrykker sympati med gårdbrukeren som er rammet. Det samme gjør nabogårdbruker Nils Vestrum som denne dagen er innom på en snarvisitt.

– Ingen god følelse

– Slike situasjoner skaper utrygghet blant naboer og yrkeskolleger. Det gir ingen god følelse. Vi vil alle sammen lykkes med det vi holder på med, sier Johan Holan som har drevet kjøttproduksjon på gården i Skogn på den franske rasen Limousin siden 1997.

De to gårdbrukerne har med en viss uro merket seg nyheten om kugalskapmistanken «som er blitt styrket», men oppsummerer samtidig at temaet, forbausende nok, ikke har vært det helt store samtaleemnet blant kollegaer rundt kaffebordene. De dveler også ved det faktum at det fortsatt er uavklart hvilken type kugalskap det kan være snakk om, den typiske eller den såkalte atypiske.

– Men sykdommen er ikke smittsom fra dyr til dyr. Hvis dyrene i besetningen er fôret normalt, har ikke smitten kommet den veien. Da er problemet mindre alvorlig. Vi får håpe at det ikke er snakk om samme type kugalskap som herjet i Storbritannia på 90-tallet, oppsummerer Holan og Vestrum.

Kjøttfekyr blir gamle

De har fått med seg opplysningene om at kua som nå blir prøvetestet for kugalskap var 15 år.

– Med denne alderen skjønner vi at det er snakk om en kjøttfebesetning. En melkeku blir vanligvis ikke mer enn fire fem år før den slaktes. Jurene på en melkeku slites mye raskere enn jurene på en ammeku, påpeker Nils Vestrum.

Johan Holan fremholder at man i en kjøttfebesetning holder på kyrne så lenge de er produktive og føder kalver jevnt og trutt, det vil si ca. én gang i året. Derfor kan en del kyr bli ganske tilårskommen før de kjøres til slakteriet.

– Jeg har et par tre kyr som er 14 år og som fortsatt kalver jevnlig. Etter så mange år får du et nært forhold til dem. Du vil gjerne beholde dem så lenge de leverer og ordner opp med kalving og amming, sier Holan.

Han påpeker at det er lett å glemme at en husdyrholder forholder seg til biologi hver eneste dag.

– Biologi kan i en viss grad styres, men en kan ikke styre alt, sier Johan Holan.