Det sier bondelagsleder Asbjørn Hellan i Nord-Trøndelag. Han etterlyser nå en kommunal beredskap rundt bønder som opplever alvorlig sykdom i besetningen.

I dag kommer sannsynligvis prøvesvarene fra laboratoriet i England som har analysert prøvene fra Kua i Nord-Trøndelag. Nå er spørsmålet hvilken type kugalskap den hadde; atypisk eller den klassiske varianten (se faktaboks nederst i artikkelen).

Alvorlig krise

Bondelagslederen har væt i kontakt med bonden som er rammet.

– Jeg har snakket med familien og de opplever dette som en alvorlig krise. Det er tøft for både bonden og familien, sier Helland.

– Han er veldig spent på resultatet som kommer. Heldigvis har han ekstremt orden i papirene som har gjort arbeidet med å spore sykdommen mye enklere.

Helland mener det utgjør en stor forskjell om analyseresultatet fra England ender på klassisk kugalskap eller den atypiske varianten.

– Det er en betydelig forskjell. Hvis det er den sjeldne A-typiske varianten er det noe som oppstår plutselig hos veldig gamle dyr og som ikke smitter gjennom maten. Men er det den klassiske varianten står vi ovenfor noe helt annet. Da kan fôret være smittekilden. Jeg har vanskelig for å tror at det er den klassiske varianten. Etter de store utbruddene av kugalskap i England på 1990-tallet ble det forbudt å bruke beinmel i fôret til drøvtyggere. Men man må lete etter alle mulige smitteveier. dette også i forhold til avkom, slektninger av dyret og i kontaktbesetninger. Man må sjekke alt for å være på den sikre siden, mener Helland.

Økonomisk tap

Det er ikke bare den psykiske påkjenningen som er stor hos bonden som har fått påvist en alvorlig sykdom i besetningen. Det får også økonomiske konsekvenser.

– Uansett vil dette være en tøff økonomisk belastning for en familie. Det er ingen forsikringer som dekker slike ting.

Helland sier de kan bidra ned personlig kontakt og støtte.

– Men vi er ikke fagpersoner med spesialkunnskap innen psykiatri. Vi burde hatt et system som fanger opp kriser av denne typen. Jeg tror ikke folk aner hvilken belastning dette er. Å være bonde er dessuten et ensomt yrke hvor man stort sett er alene med ansvaret.

Får full støtte

Bondelagsleder i Sør-Trøndelag, Lars Morten Rosmo, støtter sin kollega i Nord-Trøndelag.

– Enkeltpersoner som er mer usynlige i det store bildet har ikke samme status og får ikke samme hjelpen som ved ulykker og andre katastrofer, sier Rosmo.

– Helland har rett i at det ikke står noe kriseteam klart når en bonde opplever sitt verste mareritt. Men det er samtidig viktig å understreke at bondelagene stiller opp. Vi har etablert egne kriseteam som bistår i forbindelse med for eksempel branner. Dette i form av personlig kontakt og hjelp til mange ting som vil være et behov i en slik situasjon. Det vi mangler er helsefaglige eksperter som forstår når det blir for mye og bikker over for enkeltpersoner. Vi har ikke noe kunnskap innenfor helse slik de kommunale beredskapsteamene har, understreker Rosmo.

Sør-Trøndelag Bondelag har god erfaring med krisehåndtering.

– De to siste store erfaringene har vi fra flommen i Haltdalen og Ørlandet, hvor 40 gårdbrukere må flytte i forbindelse med utbyggingen av ny hovedflyplass. På begge steder bidro vi med krisehjelp, sier fylkesleder Lars Morten Rosmo i Sør-Trøndelag Bondelag.

FAKTA:

Klassisk og atypisk

Kugalskap (BSE) hos storfe forekommer i to forskjellige varianter.

Klassiske kugalskap: Er smittsom og smitter via fôr. Smittekilde er kjøttbeinmel. Inkubasjonstiden er fire-fem år. Gjennomsnittsalder ved påvisning er fem-seks år. Symptomer er ustøhet, nedsatt allmenntilstand og andre nevrologiske symptomer. Det er registrert ca. 180 000 tilfeller av kugalskap, de aller fleste under utbrudd på 1990-tallet.

Atypisk kugalskap: Er ikke smittsom. Sykdommen oppstår spontant. Ingen inkubasjonstid. Gjennomsnittsalder ved påvisning er ti år. Sporadiske tilfeller, ca. én-to tilfeller per én million storfe eldre enn åtte år

Forebyggende tiltak mot kugalskap i Norge: Liten import av levende storfe. Forbud mot kjøttbenmel i fôr for drøvtyggere. Fra 1991 ble kugalskap meldepliktig sykdom, og det er varslingsplikt for dyr med nevrologiske symptomer som er forenlig med BSE.

Regiondirektør Bjørn Røthe Knudtsen i Mattilsynet sier de kommer med prøveresultatene tidligst onsdag. Foto: Leif Arne Holme