– Det er nesten så man blir forbannet. Det er litt håpløst når man bor ute på landet og ikke skal ha mulighet til å ha husdyr lenger, sier en opprørt Birger Aarmo til Namdalsavisa.
Det var svigermora som oppdaget hva som hadde skjedd.
– Katta hadde nettopp vært inne hos dem en tur, og ville ut. Like etter så hun gjennom kjøkkenvinduet at det var noe som ikke stemte borte på gårdsplassen. Noe stort og brunt, sier Aarmo.
Hun løp ut og så to ørner som holdt på med noe.
– Svigermor klappet i hendene og jagde dem bort. Hun hadde vel en anelse om hva som var skjedd.
Fant restene
Like ved noe utstyr i utkanten av gårdsplassen fant hun restene etter kjæledyret.
– Det er snakk om bare 25–30 meter fra bolighuset der både vi og kårfolket bor, sier Aarmo.
Han er sikker på at noen vil si at det ikke betyr stort siden det «bare» dreier seg om en katt.
– Men også katter er kjæledyr. For ungene, og for oss voksne også, blir det et familiemedlem.
«Perry» er ikke den første katten som er blitt tatt av ørn i bygda.
– For under et år siden opplevde noen andre det samme. Det var også på gårdsplassen. I tillegg har vi mistet en katt tidligere som bare forsvant, og vi hadde en som sannsynligvis ble tatt av rev, opplyser Aarmo.
Gaupa har også gjort sitt for å beskatte kattene på Kongsmoen.
– For enda flere år siden ble en katt i bygda tatt av ei gaupe ute i hagen mens familien ropte og skrek innenfor stuevinduet – uten at gaupa brydde seg særlig om det, sier han.
I meste laget
Det at rovdyra har mistet sin naturlige skyhet for mennesker og kommer inn på gårdsplassen er etter Aarmo sin mening et tegn på at det er mye rovdyr.
– Sauenæringa er nesten borte på grunn av rovdyrtap. Og når vi i tillegg ikke kan ha husdyr ute på gårdsplassen, så holder det på å gå for langt.
Selv om forskerne sier noe annet, så ville han vært litt skeptisk til å ha små unger utendørs uten tilsyn absolutt hele tida.
– Ørna har utsiktspunkt og hvileplass på fjellet like ved gården. Der ser vi den veldig ofte. Da vi selv hadde små barn, hadde vi det i tankene hele tida.
Og at ørna i gitte høver kunne finne på å slå ned på en unge, er Aarmo lite i tvil om.
– Dyr har en nedarvet redsel for folk. Men når den redselen er så liten at den velger å slå ned på en katt på gårdsplassen bare noen meter fra huset, så kjennes det i det minste som en fare for små unger. Hvor vidt det er en fare vet vi ikke før det utenkelige eventuelt skjer, men frykten for at det skal skje er stor, sier Aarmo.
Spørsmålet for familien er nå om de på nytt skal anskaffe seg katt.
– Vi er i tvil, sier Birger Aarmo.