Denne uken ble det kjent at nok en mann fra Innherred har dratt til Syria for å kjempe for IS.

31-åringen, som skal ha dratt, var venn med en 27 år gammel mann fra Levanger, som skal ha blitt drept i kamper i Syria. Sistnevnte dro til Syria sammen med hans 28 år gamle kone fra Verdal.

De to første har vært i samme omgangskrets, i en liten del av rånemiljøet på Innherred. Marius Øiahals, som var i denne omgangskretsen, har tidligere fortalt at han frykter at også en annen person i miljøet vil dra til Syria for å kjempe for IS.

- Det er umulig å svare på hvorfor disse personene har valgt å dra, men på generelt grunnlag ser man at folk som er i subkulturelle miljøer kan få en trosopplevelse, og gjennom den prosessen bli radikalisert. Jeg har aldri tidligere hørt om rånere som blir radikalisert, men det er ikke så overraskende at konvertitter har bakgrunn i et miljø som ikke er mainstream, sier journalist og forfatter Lars Akerhaug til adressa.no.

- Ofte i livskrise

Han har blant annet skrevet boken «Norsk jihad», som handler om muslimske ekstremister i Norge.

- Hvis man allerede har vært i et miljø som er på utsiden av det etablerte så vil spranget til et mye mer ekstremt miljø være kortere. Det er sjelden at folk som har levd et A4-liv blir radikalisert, hvis vi snakker om konvertitter.

Akerhaug viser til at flere norske radikale muslimer kommer fra andre subkulturelle miljø, som eksempelvis hiphop-miljøer eller gjengmiljø.

Han mener motivasjonen for den enkelte kan være veldig ulik.

- Men veldig ofte ser vi at de som har dratt er i en livskrise. Det kan være alt fra samlivsbrudd, at man har kommet i fengsel eller andre store omveltninger som gjør at man stopper opp og tenker seg om, sier Akerhaug.

Søker trygge rammer

En venninne av 31-åringen forteller i Trønder-Avisa i dag at mannen var deprimert og så mørkt på livet før han konverterte til islam. Etter han konverterte skal mannen ha blitt oppstemt og glad. Hun forteller også at hun tror han manglet mål og mening i livet sitt, og at han trengte noe å kjempe for.

Øiahals spekulerer i at kompisene hans kan ha følt at de hadde mislyktes i livet - at forventningene til livet hadde blitt litt for høy.

- Man får et nytt liv, med full pakke og klare rammer. Der høres kanskje merkelig ut, men for den som har hatt en rotløs tilværelse kan det å bli radikal muslim skape trygge rammer i livet, sier Akerhaug.

Han mener at voldsbruken ikke er en typisk motivasjon for fremmedkrigere.

- Det er mye voldsforherligelse i miljøet, men jeg tror ikke mange blir med for å bruke vold. De fleste som reiser til Syria er overbevist om at de kjemper en god sak, sier han.

- Søker fellesskap

Terrorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Petter Nesser, som for øvrig kommer fra Levanger, peker også på at mange av dem som radikaliseres kommer fra mer eller mindre organiserte miljøer. Disse miljøene har ofte opptatt store deler av tiden til de som radikaliseres.

- Hva slags miljø man kommer fra er ikke så viktig, men man søker fellesskap og noe å fylle livet med, sier Nesser.

Han skiller mellom tre forskjellige typer, når man snakker om folk som blir radikalisert.

- Det er entreprenørene, som er ideologisk motiverte nettverksbyggere. Så har vi fotsoldatene som jeg kaller for «misfits» eller «drifters». «Misfits» er personer som har havnet utenfor, kanskje i kriminelle miljøer eller hatt andre problemer. «Drifters» er folk som følger sosiale nettverk inn i miljøene, uten at det er noe spesielt som karakteriserer dem, sier Nesser.

- Vanligste vei er venner

Det var kona til 27-åringen som skal ha blitt drept i Syria som skal ha vært pådriver for at de to skulle dra til landet for å kjempe for IS. 31-åringen som nå har dratt skal ha vært i kontakt med paret.

- Den vanligste veien inn i radikale miljø er gjennom venner og bekjente, sier Nesser.

Han jobber i stor grad med internasjonale nettverk. Nesser forteller at han ikke har sett eksempler på at rånemiljø blir oppsøkt for rekruttering, men påpeker at dette heller ikke er et kjent begrep ettersom han i stor grad jobber med europeiske og internasjonale nettverk.

- Det er ingen tvil om at ekstreme islamistmiljøer oppsøker andre miljøer for å få de med. De driver med oppsøkende virksomhet for å rekruttere, og de henvender seg til andre miljøer hvor samhold og lojalitet til venner står sterkt. Brorskap er sentralt element i ekstreme miljøer. Det er mange paralleller til disse miljøene og kriminelle gjengmiljø, sier han.

- Utypisk for rånere

Bjørn Egil Flø, som er forsker ved Bygdeforskning og som har holdt en rekke foredrag om råning, forteller at han ikke tror det er noe med rånemiljøet som gjør at disse personene nå har oppsøkt IS.

- Jeg tror det er spesielle enkelttilfeller som ikke har noe med rånemiljøet å gjøre. Jeg tror ikke det er mer sannsynlig at man oppsøker ekstreme islamistmiljøer om man er del av rånemiljø, sier han.

Flø sier at det er sterke bånd og godt samhold i rånemiljøene, at det er opptatt av hverandres velferd. De som er i miljøet er naturlig nok bilinteressert, ofte yrkesutdannet og knytter seg til landsbygda. De fleste rånere er sterk forankret i distriktspolitiske brytningen mellom Senterpartiet og Fremskrittspartiet, mener forskeren.

- Noe av det siste jeg ville tenkt meg er at folk i rånemiljø er typiske folk som blir radikale muslimer, sier han.

Terrorforsker Petter Nesser forteller at den vanligste veien inn i radikale miljøer er gjennom venner og bekjente.