Det var onsdag 27. november i 2013 at den 15 måneder gamle gutten ble funnet død i sitt hjem i Vanvikan. Barnets far (30) og mor (26) ble i etterkant siktet for medvirkning til legemsbeskadigelse med døden til følge. Begge måtte tilbringe tid i varetekt.

I november i fjor besluttet førstestatsadvokat Bjørn Kristian Soknes å henlegge straffesaken mot ekteparet etter bevisets stilling. Advokat Thomas Randby, som representerer paret, opplyste til adressa.no i januar at foreldrene kom til å kreve erstatning for uberettiget straffeforfølgning.

Nå er kravet på vegne av faren klart, ifølge Fosna-Folket.

Kravet fra mor ikke sendt

- På vegne av faren har jeg fremmet et krav på 700 000 kroner i erstatning. Kravet for moren er ikke sendt ennå, og jeg kan derfor ikke gå ut med den eksakte summen, sier Randby til avisen.

- Etter at vi nå har sendt erstatningskravene, vil politiet få mulighet til å uttale seg. Deretter vil det organet som behandler erstatningssaker komme med sin avgjørelse. Dersom vi eller politiet er veldig uenige i den, kan vi bringe saken inn for domstolen som en sivil rettssak, fortsetter advokaten.

Nye undersøkelser

Saken mot ekteparet ble henlagt fordi det ikke kunne fastslås noen dødsårsak.

Den endelige obduksjonsrapporten i saken kom rett etter nyttår i fjor, og kunne ikke gi noen årsak til hvorfor gutten døde. Den utelukket stump vold og det ble heller ikke påvist spor av stoffer i gutten, som kunne fastslå dødsårsaken.

Påtalemyndigheten ba etter dette om nye undersøkelser for å kunne finne dødsårsaken. To sakkyndige ble oppnevnt av Inntrøndelag tingrett: Spesialist i barnemedisin Jens B. Grøgaard og rettsmedisiner Arne Stray-Pedersen. Heller ikke de kunne konkludere med noen sikker dødsårsak.

I sitt påtegningsark i forbindelse med henleggelsen viste Soknes til rapporten fra Grøgaard, og konklusjonen hans:

«Årsaken til dødsfallet kan ikke fastsettes. Påført dødsfall gjennom kvelning eller atypisk krybbedød er begge mulige årsaker til døden ...».

Det var denne konklusjonen som gjorde at saken mot paret ble henlagt etter bevisets stilling «uavhengig av hva etterforskningen for øvrig har frembrakt av opplysninger», skrev Soknes.