Torsdag 9. april la de ned krans på minnesmerket.

Kaptein Gunnar P. Hofstad (oldefaren til Nora) og Hågen Kyllo (oldefaren til Daniel) var blant de 284 norske soldatene som samlet seg i den nedlagte og foreldede Hegra festning. Under kommando av major Hans Reidar Holtermann holdt de stand i 25 dager før de overga seg 5. mai 1940.

De norske soldatene var dårlig trent og dårlig utstyrt og hadde lite å stille opp mot den overlegne tyske okkupasjonsmakten. Gjennom denne kampen i april-mai i 1940 skrev Hegra festning seg inn i den norske historien. Hegra festning ble et nasjonalt symbol for den norske motstandsviljen under kampene i 1940.

Torsdag kveld, i sludd og regn, markerte Heimevernet dagen med minnemarkering og bønn. De som hadde tatt turen opp den bratte veien til festningen var i stor grad besteforeldre med barn og barnebarn. Ingen av de tre gjenlevende fra kampene på Hegra festning var til stede.

Heiste hvitt flagg 5. mai

Distriktssjef Ebbe Deraas i heimevernet tok i sin tale de frammøtte med gjennom det som skjedde og fortalte om hvordan de overga seg 5. mai 1940. Som kommandant hadde major Holtermann og de frivillige soldatene stått imot flere tyske angrep og mange dagers artilleribeskytning og bombeangrep. På den dagen var det oppstilling klokka fem om morgenen der han informerte om beslutningen om å overgi seg. Han takket soldatene for innsatsen for folk å fedreland og mintes de seks som falt. Klokka 05.25 ble det hvite flagget heist.

Her kan du lese alt om det som skjedde under okkupasjonen av Trondheim

Deraas sa i sin tale at kampene på Hegra hadde liten betydning for utfallet av stridighetene vårdagene 1940, men som symbolverdi mener han kampene var svært viktig. Soldatene med lite trening og dårlig utstyr hadde stått opp mot den tyske okkupasjonsmakten.

Nasjonalt minnesmerke

– Hegra festning fikk ingen militær betydning etter krigen, men vil alltid være et viktig og anerkjent nasjonalt minnesmerke. Det er i krisesituasjoner vi ser hvem som har mot til å ta ansvar å gjøre det som er rett. Det krever ferdigheter og en mental beredskap til å handle som også vi skal ta inn over oss, sa Ebbe Deraas i Heimevernet.

Sammen med soldatene var en kvinne, «Lotta fra Hegra», Anne Margrethe Strømsheim. Hun skal ha jobbet dag og natt i saniteten. Heimevernsprest Arne Magnus Smørvik fortalte de frammøtte på minnemarkeringen i går at hun i et intervju etter krigen sa at ingen kom uskadd fra oppholdet på Hegra festning disse dagene for 75 år siden. Hun selv hadde hatt et lettere liv dersom hun ikke hadde vært på Hegra, sa hun i det samme intervjuet.

Festningen ble bygd til forsvar mot svenske angrep etter unionsoppløsningen i 1905. Hegra festning sto ferdig i 1910, og ble tatt ut av operativ tjeneste i 1926. Da de norske soldatene rykket inn i aprildagene i 1940 var det ifølge forsvarsbygg.no flere rom i festningen som ikke kunne brukes fordi det samlet seg snø og is i rommene.