Dette er første gang metoden med massefangst av gjess er gjennomført i Norge.
Fangst av levende kortnebbgjess er en del av forskningen som skal danne grunnlag for den felles forvaltningen av bestanden både i Norge, Danmark, Nederland og Belgia.
– I Danmark har vi drevet med slik fangst i en årrekke, opplyser Jesper Madsen, professor ved Aarhus Universitet.
Nå skal fugleradaren testes
Han leder et team på ni personer fra Danmark som har jobbet sammen i mange år med fangst og merking av gjess. Stedet er en stubbåker i Skogn, like sør for Fiborgtangen. Kvelden i forveien er fangstnettet og de åtte minikanonene blitt montert, godt kamuflert langs åkerkanten, der kortnebbgjessene tradisjonelt er flittige gjester under trekket.
I en stabel med hvite rundballer er det rigget til et hulrom som fungerer som en kamuflasje med plass til én person som skal trykke på utløserknappen når gjessene har samlet seg i tilstrekkelig antall og på riktig sted i forhold til fangstnettet.
Gåsetrekk uroer Avinor
– Blir stresset
Det er i grålysningen. Klokken har passert fire. Kanonmannen nede i rundballene er allerede på sin post. Resten av teamet venter i biler som står parkert et par hundre meter unna åkerlappen, der stadig flere gjess flyr inn og samler seg. Den gule stubbåkeren er i ferd med å bli forvandlet til et grått teppe.
Oh gjess, se hvem som er tilbake i Trøndelag
I solrenningen, etter to timers venting, starter Jesper Madsen nedtellingen. Skuddet går av. Fangstnettet sprer seg midt i flokken. En nøyaktig opptelling viser en fangst på 148 kortnebbgjess pluss en sædgås.
– Gjessene blir selvsagt stresset. Statistisk regner vi med at én prosent ikke overlever. Det er noe man bare må akseptere, sier Jesper Madsen.
Kortnebbgåsa spiser en firedel av gressavlingen
Gjessene blir plassert i to lave, men ganske lange tunneltelt. Der skal de stå i påvente av å bli undersøkt – både foran og bak. Jesper Madsen kan fortelle at etter mer enn 20 års studier og fangst av kortnebbgås i Danmark, er forholdene der blitt vanskelige på grunn av at hvitkinngås har økt i et omfang så stort at kortnebbgjessene er blitt fortrengt fra sine tradisjonelle oppholdssteder. Men i Trøndelag er det fortsatt kortnebbgåsa som får regjere under trekket, uten altfor mye innblanding av andre gjess.
– Derfor er det interessant å komme hit slik at vi kan fortsette fangsten og den langsiktige forskningen på kortnebbgåsa, sier den danske professoren.LES OGSÅ: Ulovlig jakt i turområde
Langsiktig forskning
Én etter én blir gjessene hentet frem fra tunnelteltene. Det er starten på en rundgang til forskjellige poster med ringmerking, veiing, måling, kjønns- og aldersbestemmelse, blodprøvetaking og røntgenfotografering som i neste omgang gir faktaopplysninger om trekkmønstre, kondisjon, sykdomstilstand og overlevelsesevne.
Ifølge Madsen er det for eksempel mulig å finne ut hvordan det går med gåsungene på trekket sørover. Gjessene er monogame, og ungene følger foreldrene i familieflokk hele høsten og vinteren.
– Vi er mulig å lage kompliserte modeller for hvor stort jaktuttaket kan være hvert år. Disse undersøkelsene er de eneste langtidsseriene av et slikt omfang på trekkfugler i Europa, opplyser Madsen.
Vil skadeskytingen til livs
Kortnebbgåsbestanden har vært i konstant økning de siste årene og nådde en topp på ca. 80000 individer for et par år siden. Norge, Danmark, Belgia og Nederland har en felles forvaltningsplan med en målsetting om en bestand på ca. 60000 individer. Det er enighet om at bestandsreguleringen skal skje ved jakt. I Nederland og Belgia er kortnebbgåsa totalfredet.
– Det er internasjonal oppmerksomhet rund jakta, særlig fra landene der kortnebbgåsa er totalfredet. Derfor er det viktig at den foregår på ordentlig vis, sier Madsen.
Han henleder derfor oppmerksomheten på røntgenundersøkelsene, som kan gi fakta om hvor stor andel av bestanden som hagl i kroppen. De siste undersøkelsene fra Danmark viste at hver femte fugl hadde hagl i kroppen.
– Det er en stor grad av skadeskyting. Fuglene blir påskutt på altfor langt hold. Jaktktmetodene og jaktetikken må forbedres.
Jebsen forteller at målsettingen denne gang er å fange 400–500 gjess for å kunne få et statistisk holdbart materiale. Derfor er det planlagt minst to andre fangstaksjoner på Innherred denne uken.
– Og det er meget mulig vi kommer tilbake neste år, sier Jesper Madsen.
Vellykket aksjon
– Merkingen og prøvetakingen gikk som smurt. Dette var en vellykket aksjon, oppsummerer Paul Harald Pedersen, viltforvalter i Nord-Trøndelag.
Han sier at samarbeidet med de danske forskerne har stor betydning for forvaltningen av kortnebbgåsbestanden.
Det viste seg at et sted mellom åtte og ni prosent av gjessene som ble røntgenundersøkt i Skogn hadde hagl i kroppen. Pedersen mener det er relativt oppløftende sammenlignet med resultater fra Danmark, der siste måling viste at 22 prosent av fuglene hadde hagl i kroppen.
Det var også tilfredsstillende å se at samtlige gjess som ble fanget, kom seg på vingene etter at de ble sluppet fri, sier Paul Harald Pedersen.
Viktig samarbeid
Ingunn Tombre, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning, har i mange år ledet forskningen på kortnebbgås i Norge. Hun understreker betydningen av samarbeidet med forskningsmiljøene i Norge og Danmark. For forvaltningen er det ifølge Tombre viktig å følge bestandsutviklingen, hvor det blir av fuglene hver vår og høst og registrere hvilke beiteskader som oppstår på åker og eng.
– Ikke minst er det påkrevd å holde en oversikt hvilken påvirkning gåsbestanden har på den sårbare vegetasjonen rundt hekkeområdene på Svalbard, sier hun.
Ingunn Tombre fremhever betydningen av et godt samarbeid med lokale aktører som grunneierne, bondelagene og jeger- og fiskeforeningen og ikke minst Skogn folkehøgskoles medvirkning.
Engasjerte folkehøgskoleelever
For Skogn folkehøgskole, med sin populære jakt- og fiskelinje, har stilt opp med mat og losji for det danske teamet. Elevene har vært engasjert med å legge ut korn som lokkemat på åkeren og jaget gjess inn mot fangstområdet. Under merkingen og prøvetakingen stilte de opp som håndlangere.
Rektor Lars Waage påpeker at elevene på jakt- og fiskelinja har vært engasjert under gåsjakta om høsten, men at de nå får en ny og viktig erfaring med å forholde seg til viltet når det er i levende live.
– De får en viktig innsikt i hvordan forskningen har betydning for forvaltningen av en viltbestand, sier Lars Waage.