Befolkningsveksten i Midt-Norge blir redusert jo lenger vekk man kommer fra Trondheim. Namdalen opplever en betydelig nedgang i befolkningen.
Unntaket som bekrefter regelen er Vikna kommune som den siste tiårsperioden har hatt en befolkningsøkning på egen kjøl med pluss 8,6 prosent.
– Vi har fremfor alt en havbruksnæring som har skapt mange nye arbeidsplasser, sier Reinert Eidshaug (Ap), ordfører i Vikna kommune.
Travel havn og flyplass
Ordføreren fremhever dessuten Telenors virksomhet som er solid forankret i kystkommunen med mange arbeidsplasser. Rørvik havn har både hurtigbåt- og hurtigruteanløp. Eidshaug påpeker at ikke minst flyplassen er en viktig årsak til at kommunen holder på sine innbyggere og tiltrekker seg nye.
– Dessuten er Rørvik et sentrum med bymessig karakter som fremmer trivsel og bolyst i kommunen, sier Eidshaug.
Lenger sør er både Hitra og Frøya i samme båt, der havbruksnæringen tauer inn arbeidskraft og nye innbyggere. Arbeidsinnvandringen utgjør den største delen av befolkningstilveksten. Ellers sliter mange av kystkommunene, men på Nordmøre har olje- og gassindustrien bidratt til en viss vekst i noen kommuner.
Namdalseid lekker
Namdalseid kommune er blant kommunene i nordfylket som har opplevd en betydelig befolkningsnedgang med en reduksjon i folketallet på 5,6 prosent i tiårsperioden.
– Vi prøver å legge til rette for at folk skal bosette seg ved å levere gode kommunale tjenester og stimulere til boligbygging. Men det er ikke tilstrekkelig, innrømmer ordfører Steinar Lyngstad (Sp).
LES OGSÅ: Rett blikket mot byene
Fra tilskuerplass er han vitne til at nabokommunen Verran øker folketallet, og at sentraliseringen mot urbane strøk går sin skjeve gang Han registrerer at Trondheim og kommunene rundt har stor utviklingskraft både når det gjelder befolkning og arbeidsplasser. Lyngstad viser til at Namdalseid er preget av at kommunen er den største arbeidsplassen ved siden av jord- og skogbruk. Kommunen tilbyr gratis næringsareal som ligger bare et steinkast fra hovedfartsåren mellom Steinkjer og Namsos, men investorene er uteblitt. Halvparten av innbyggerne i arbeidsdyktig alder pendler, de fleste til Namsos eller Steinkjer.
– Knoppskytingen skjer i de to regionsentrene, konstaterer Steinar Lyngstad.
Stjørdal høster mest
I Midt-Norge er Stjørdal den kommunen utenfor Trondheim som har den desidert største befolkningsøkingen. Med sine pluss 18,2 prosent i tiårsperioden har den tilkjempet seg plassen som Nord-Trøndelags mest folkerike kommune på bekostning av Steinkjer. Flyplassen har i seg selv en åpenbar tiltrekningskraft både på private og offentlige arbeidsplasser.
Utviklingstrekkene i folketall er til dels grundig belyst og analysert i de respektive fylkeskommunenes regionale planverktøy. Det fremgår blant annet at Sør-Trøndelag siden årtusenskiftet har hatt en befolkningsvekst på over ca. 12 prosent, som er to prosent over landsgjennomsnittet.
Den største veksten har vært i Trondheim og randkommunene med vel 15 prosent økning. Innflytting, innvandring og økende fødselstall er definerte årsaker til utviklingen. Fødselsoverskudd ser ut til å være en viktigere bidragsyter i sentrale strøk enn i mer perifere områder. I utkantstrøkene er det bare Ørland som har hatt fødselsoverskudd av betydning. Både Oppdal og Midtre Gauldal registrerer vekst, mest på grunn av innvandring, mens Røros-regionen har en forholdsvis stabil befolkning.
Verran har snudd på flisa
Tremassefabrikken i Follafoss går så det suser. Målsettingen er å øke produksjonen til det dobbelte. Det kan bli krevende å skaffe nok arbeidskraft.
Ganske langt fra trønderhovedstaden har Verran en befolkningsutvikling som er godt plantet i grønn sone. Den tradisjonsrike industrikommunen har selv i motgangstider lyktes med sin satsing på næringsutvikling.
– Vi har en lang tradisjon som industrikommune. Næringssatsingen er den viktigste årsaken til at flere har bosatt seg i kommunen. I motgang skal en ikke dyrke krisen, men heller se på mulighetene, sier ordfører Bjørn Skjelstad (Sp).
Det så mørk ut for tre år siden da Södra Cell kastet kortene og stoppet produksjonen ved papirmassefabrikken i Follafoss Men etter at østerrikske Mayr-Melnhof Karton overtok styringen, har det gått bare én vei: fremover.
– Vi har bokstavelig talt snudd på flisa, sier Odd Morten Aalberg, fabrikksjef ved MMK Follacell AS.
Nødt til å rekruttere
Aalberg forteller at hver uke skipes det ut en båtlass med termisk tremasse fra fabrikken. Stadig vekk er det en kø av båter som legger til kai for å levere importert flis og tømmer. Den kortreiste varianten som kommer landeveis dekker ikke behovet ...
Tremassefabrikken har ca. 50 ansatte nå som da Södra Cell satt med styringen. Flere av de ansatte nærmer seg pensjonsalderen. Og med den planlagte produksjonsøkningen har Aalberg definert et rekrutteringsbehov på minst 20 ansatte de neste ti årene.
Fellesferien er kuttet og fordelt. Nå går fabrikken døgnkontinuerlig 355 dager i året. Målsettingen for 2017 er en økning i produksjonen på 56 prosent siden gjenoppstarten og på sikt en fordobling.
For å greie det er det nødvendig med noen nye investeringer, oppsummerer Odd Morten Aalberg.
Løsningsorientert
Per Kosberg som var fabrikksjef under eierskifte, har hatt en sentral rolle i arbeidet med å legge forholdene til rette både for næringsutvikling og befolkningsutvikling i Verran kommune.
Kommunen har hatt en politisk ledelse som har vært proaktiv for å finne løsninger i samarbeid med ansatte og tillitsvalgte samt mer eller mindre selvoppnevnte forståsegpåere, slike som meg, sier Kosberg.
LES OGSÅ: Skaper liv i ruinen etter hjørnesteinsbedrift
Han understreker betydningen av å være ubyråkratisk når situasjoner med omstilling oppstår. Han fremholder at selv om tremassefabrikken har stor betydning, er det underskogen av andre bedrifter som er avgjørende for at et lite industrieventyr er på gang i Verran.
Vegg i vegg med papirmassefabrikken ligger Follatech som har utviklet seg og spesialisert på blant annet vedlikehold av maskiner i treindustrien. Bedriften har ifølge Kosberg ikke hatt et eneste år med underskudd siden starten tidlig på 1990-tallet.
Utfyller hverandre
Et steinkast unna tremassefabrikken ligger også smoltanlegget til Salmar, som utnytter varme fra prosessanlegget til papirmasefabrikken. Denne formen for sameksistens har etter Kosbergs oppfatning vært avgjørende for at smoltbedriften har utviklet seg. Bedriften har konkrete planer om å doble produksjonen.
En annen nabobedrift som har ekspandert er Tangstad Transport som har kontrakt på den interne transporten av flis og tømmer ved tremassefabrikken. Og rundt Malm er flere nøkkelbedrifter vel etablert, blant andre RA Solutions og Fosdalen Industrier.
Disse bedriftene har en litt annen profil og forholder seg til ulike markeder, blant annet som underleverandører til oljeindustrien. De er mer utsatt, men henger rimelig bra med, sier Per Kosberg.
