En sivilingeniør i 40-årene fra Nord-Trøndelag er dømt til ett år og tre måneders fengsel. Volden skjedde mot to barn over en periode på tolv år:
«De har under hele oppveksten frem til høsten 2011 jevnlig blitt slått med flat hånd i ansiktet, på munnen eller fingrene, dyttet, kløpet, tatt hardt i armen eller sparket bak av domfelte,» heter det i dommen fra Høyesterett.
– Det er en dom som klart skjerper straffutmålingen i forhold til tidligere saker der det ikke er snakk om grov vold, men oppdragervold som har foregått over lengre perioder. Saken er prinsipiell, og vil få stor betydning for kommende saker, sier førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes ved Trøndelag statsadvokatembeter.
- Skremmende og dypt krenkende
Høyesterett vektlegger at den psykiske bindingen mellom faren og barna er straffskjerpende. Flere yngre søsken, som ikke ble slått fysisk, regnes også som ofre. Alle barna har «levd i et regime med jevnlige voldshandlinger,» heter det i dommen.
Den fysiske volden var «ikke av det alvorligste slag», selv om noen av handlingene er «utført med en viss styrke». Blant annet fikk det ene barnet en gang sprukken leppe. «Psykisk er voldsutøvelsen skremmende og dypt krenkende,» slår Høyesterett fast.
– Dommen gir et signal om at vold som brukes i oppdragersammenheng, vurderes på lik linje med vold som brukes av andre årsaker. Det betyr at det ikke finnes noen unnskyldning for å bruke vold, sier Soknes.
– I lagmannsretten kom dommeren frem til ett år, hvorav seks måneder var betinget, mens Høyesterett setter dommen til ett år og tre måneder i fengsel?
– Det en markant skjerping av straff i forhold til lagmannsrett. Høyesterett sier at vold mot barn, selv der den ikke er av alvorligste karakter, skal man reagere strengt imot, sier Soknes.
Nektet for vold
Retten mener volden dels var en bevisst metode i oppdragerøyemed, men at den også kom som følge av spontane, uforutsigbare sinneutbrudd: «Dytting og sparking skjedde ofte i forbindelse med at de var sene og domfelte ville ha dem til å forte seg, men begge barna har også forklart at de ofte ikke skjønte hvorfor han var sint og straffet dem,» heter det i dommen.
Den domfelte har nektet for å ha brukt vold eller trusler mot barna, skrev Aftenposten da de omtalte saken før den kom opp i Høyesterett. Han innrømmet i retten at han noen ganger hadde gitt dem lette klaps eller knips på fingrene, og at han noen ganger tok tak i dem i armen.
Trønder-Avisa omtalte også saken før den kom opp i Høyesterett. Ifølge avisa sa moren til barna at hun ved flere anledninger tok opp voldsbruken.
– Jeg fikk til svar at han hadde fått samme oppdragelse selv, og at han ikke hadde tatt skade, sa hun i retten, ifølge Trønder-Avisa.
Dom falt 26. juni i Høyesterett, og statsadvokat var Kaia Strandjord ved Trøndelag statsadvokatembeter.
