Nordtrøndernes helse er blitt en gullgruve for norske og internasjonale forskningsmiljøer.
Endret: 02.01.2010 kl. 11:28
Internasjonale fagtidsskrifter refererer ofte til helsedata fra Nord-Trøndelag. Over 200 forskningsgrupper, norske og utenlandske, fordyper seg i nordtrøndernes helseforhold.
Årsaken heter HUNT, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. I tre runder de siste 25 årene har flertallet av fylkets voksne befolkning deltatt i omfattende undersøkelser. Resultatene er samlet i det noen karakteriserer som en drømmebank for forskere. Nordtrøndernes helseforhold er blitt en ettertraktet eksportvare.
Enestående
– Jeg kjenner ikke til andre undersøkelser som har så mange deltakere og så mange variabler. Jo, jeg tror den er enestående i verden, sier HUNTs daglige leder Steinar Krokstad.
Det er flere forhold som gjør HUNT spesielt verdifull, sier han.
– Undersøkelsene dekker flertallet av innbyggerne i fylket og dermed befolkningen som sådan, ikke en bestemt pasientgruppe. Den er knyttet til et representativt geografisk område, med både kyst og innland, industrikommuner og jordbrukskommuner. Og ikke minst: Den gir grunnlag for oppfølgingsstudier. Både enkeltpersoner, familier og grupper kan følges over tid, sier Krokstad.
I tillegg er det en klar fordel at velorganiserte Norge har en rekke andre registre av høy kvalitet, som følger oss fra vugge til grav. Samkjøring av data fra HUNT og andre registre kan gi forskere nye spor i jakten på årsakene til en rekke sykdommer.
Midt i landet
HUNT ligger under medisinsk fakultet ved NTNU i Trondheim, men er fysisk plassert i Verdal og nabobyen Levanger.
Det var her det hele startet, for drøyt 25 år siden. To nysgjerrige allmennleger i Verdal fikk en av nestorene i norsk samfunnsmedisin, Peter F. Hjort, med seg på et prosjekt som aldri før hadde blitt prøvd i Norge: Å invitere hele den voksne befolkningen i et fylke til helseundersøkelse. 75.000 personer, nesten 90 prosent av fylkets voksne befolkning, møtte fram.
Oppfølging
Undersøkelsen ble fulgt opp av HUNT 2 på 1990-tallet, mens datainnsamlingen til HUNT 3 ble avsluttet i fjor. Antallet deltakere er gått ned, men undersøkelsene er tematisk blitt mer omfattende, og er utvidet til ungdom mellom 13 og 20 år. Totalt er det helseopplysninger fra vel 125.000 personer i databanken.
Deltakerne fyller ut et omfattende spørreskjema, med spørsmål som spenner fra fritidsinteresser til spesifikke helseproblemer. Familie- og arbeidsforhold, ensomhet, drikkevaner, kulturdeltakelse med masse mer blir kartlagt, sammen med konkrete helseopplysninger.
Biobank
Spørreskjemaet suppleres med en klinisk undersøkelse og innsamling av blodprøver og annet biologisk materiale, blant annet for genetisk forskning.
– Vi har verdens mest moderne biobank, sier Krokstad entusiastisk.
– Livene våre setter biologiske spor. Om noen for eksempel er utsatt for psykiske traumer, kan det påvirke immunforsvaret. Forskning på slike data gjør oss bedre i stand til å forstå mekanismene bak «uforståelige» sykdommer. Kombinasjonen av data fra sosialt og fysisk miljø, helseopplysninger og biomateriale gir enestående muligheter til å studere de store folkehelseutfordringene vi står overfor, sier han.
Doktorgrader
Til nå har HUNT-data vært basis for 49 doktorgrader, og årlig rundt 60 vitenskapelige artikler i internasjonale fagtidsskrifter, men materialet er primært for norske forskningsmiljøer.
Det er foreløpig uvisst om det blir en HUNT 4. Datainnsamlingen til HUNT 3 tok to år og kostet 120 millioner kroner. Det er mulig de heldekkende undersøkelsene blir byttet ut med mer målrettet oppfølging av dem som har deltatt i tidligere undersøkelser, for å sikre de lange datalinjene som er så verdifulle for forskningen.
For nordtrønderne har enda et fortrinn som forsøkskaniner: De er stabile heimfødinger som flytter lite.
(©NTB)
Diskuter denne saken
Innsendt av Frodige Frosta, 03.01.2010 00:54:23
består av oppblåste trondhjemmere og fjellsamer. Trondhjemmere kan brukes til en ting: Å være utstillingsdukker for designerbriller...:-)
Innsendt av IM, 02.01.2010 19:12:19
Minner meg om at vi er Norges Mestere i aa merke elg. Saa naa er vi vel ogsaa best i aa helse undersoeke Nord Trondere. Kommer det noen til nytte eller visste vi at overvekt, lite mosjon og diabetes hadde en sammenheng, foer HUNT ?
For ordens skyld saa er jeg Nord Tronder i den 10 % som ikke er med i HUNT. Det gir meg vel et kortere liv regner jeg med.Innsendt av ameja, 02.01.2010 18:36:32
..kan brukes til noe de også.. :-)
Innsendt av Bjørn Erik Dypdahl, 03.01.2010 02:18:48
er som poteten. Vi kan brukes til alt - fra klubb til akvavitt. Uten oss har historieboka vært temmelig tynn.
Kårkailln
