I Norge er den økonomiske krisen til nå begrenset til ungdommer som betaler regningen for at de lot seg lokke til å kjøpe leiligheter med lavt innskudd og høy fellesgjeld. Flere kan få problemer når krisen i USA, Storbritannia og andre land skyller inn mot norskekysten. Hver dag kommer nye gigantiske tapsavskrivninger i amerikanske banker. Mandag la den britiske sentralbanken frem en krisepakke verdt noe i nærheten av et norsk statsbudsjett. Med svimlende 500 milliarder kroner tar den britiske stat på seg risikoen for frynsete lån. Sentralbanksjef Mervyn King presiserer at krisetiltaket ikke er for å beskytte bankene mot deres tidligere avgjørelser, men for å beskytte resten av økonomien mot bankene. Vi får håpe at det ikke blir behov for tilsvarende dramatiske tiltak i Norge, men vi er ikke trygge. Erfaringene fra bankkrisen i 1991 frister ikke til gjentagelse. Banker måtte reddes av staten, mange mistet sparepenger de hadde investert i «trygge» bankaksjer, og enda flere måtte gå fra gård og grunn. Den internasjonale kredittkrisen har hittil fart pent med norske banker. Og norsk økonomi er grunnleggende god. Men et stadig større oljefond beskytter ikke norske eksportbedrifter mot fallende etterspørsel. Derfor ser vi tegn på at også Norge er inne i en nedadgående spiral. Den økonomiske veksten har falt kraftig og arbeidsledigheten er på vei opp. Spørsmålet er om resultatet blir myk oppbremsing, eller bråstopp. Noen har allerede erfart at en bråstopp kan være brutal. Det har vært advart helt siden de nye borettslagene med lave innskudd og avdragsfrihet på høy fellesgjeld begynte å dukke opp. Derfor er det en varslet krise som har rammet alle som nå sliter med doblet og tredoblet husleie, og som ikke får solgt sine leiligheter. Ekstra ille er det at kjøperne for en stor del har vært unge førstegangsetablerere. Mange av dem må regne med å slite i årevis med konsekvensene av at de trodde de fikk en billig inngangsbillett til boligmarkedet. Spørsmålet er om krisen kan avgrenses til de uheldige andelseierne i mange frittstående borettslag. Bakteppet er et voldsomt kjør i boligmarkedet og feberhet vekst i økonomien, og er det samme i Norge som i en rekke andre land. I dag er det rentemøte i Norges Bank. Mange bedrifter sliter allerede med høy pris på kroner og lav dollar. NHO mener derfor at den internasjonale krisen har gjort jobben med å bremse den norske økonomien, og at en ny renteøkning er unødvendig. Uravstemningen blant LO-medlemmer i lønnsoppgjøret i privat sektor er avsluttet, selv om resultatet ennå ikke er kjent. Derfor trenger ikke sentralbanken ta det hensynet når de i dag avgjør om renten skal videre opp.