Bohne er mikrobiolog med doktorgrad i industriell økologi, og forsker på bærekraftig infrastuktur med hovedvekt på miljøsammenhenger innenfor energi- og materialbruk. Han gir ikke mye for den rådende politisk korrekte satsingen på biodrivstoff. - Denne ballen bør legges død straks. Flytende biodrivstoff presenteres som løsning på et verdensproblem, og biobiler skal liksom være så miljøvennlige. Virkeligheten er helt annerledes, og snarere tvert om. Det bærer galt avsted når populistiske politikere satser på kjappe, lettvinte løsninger som gjør vondt verre, fremfor kunnskapsbaserte tiltak som ser ting i en sammenheng, sier Bohne.
Fem hovedårsaker
Han peker på fem hovedårsaker til sin motstand mot biodrivstoff:- CO{-2}-gevinsten eksisterer ikke for mesteparten av ny biodrivstoffproduksjon.- Produksjon av biodrivstoff vil konkurrere med matproduksjon.- Jordsmonnet blir utarmet fordi hele planten brukes slik at ingenting tilbakeføres til jorda. - Jordens nitrogensyklus forstyrres enda mer, fordi bruken av kunstgjødsel og sprøytemidler øker ved intensivt jordbruk som dette er. - Presset på allerede knappe vannressurser vil øke dramatisk.
Positivt, men lite
- Biodrivstoff laget av fall fra skog- og landbruk gir et positivt miljøbidrag, men er dessverre kun et marginalt tilskudd til verdens drivstoffbehov. Ellers vil det være vanskelig å starte ny produksjon av biodrivsoff med CO{-2}-gevinst. For eksempel i Indonesia frigjøres det så mye CO{-2} fra jordsmonnet ved rydding av skog til palmeoljeplantasjer, at det kan ta 70 år med biodieselproduksjon før CO{-2}-regnskapet kommer i balanse. Da er det galskap å foreslå dette som en løsning på CO{-2}-problemet. Og som om dette ikke er nok, så har vi ikke nok areal på jordkloden til å dekke drivstoffbehovet med biomasse som råvare, dersom vi også har tenkt å spise mat, mener Bohne.
Enkle løsninger
-Hva skal vi da gjøre? - Påfallende få snakker om de enkle løsningene som allerede finnes. Vi trenger ikke vente på morgendagens teknologi. Om flere bare velger mindre biler med lavt forbruk, så kan vi over noen år redusere CO{-2}-utslippene fra bilparken med 30 prosent uten å redusere kjørelengden. Bilbrukerne blir mer miljøvennlige, samtidig som de sparer penger ved å velge mindre biler. Det er meningsløst å kjøre digre SUV-biler med kraftige motorer, når de aller fleste greier seg fint med et kjøretøy som veier halvparten, sier Bohne, som gjerne deltar i en mobbeaksjon rettet mot storbileierne, som han mener er enten kunnskapsløse eller svært egoistiske. - Motorjournalister må slutte med ukritisk forherligelse av disse bilene. Så lenge en kan lese om slike biler i rosende ordelag, vil ingen endring skje. Selv har han aldri eid en bil og er stolt av det. Men kona har bil.Fordi så mange velger så store kjøretøy, vil Bohne ha statlig regulering.
Må reguleres
- Når myndighetene kan sette miljøkrav til industrien, må det også være riktig å sette en grense for hvor store utslipp biler til privatfolk kan ha. Man kan ikke forsvare bruk av biler som er miljøsvin, hvis man ikke har bruk for en slik bil, mener Bohne. - Hva slags miljøvennlige biler har vi i fremtiden? - Jeg har fortsatt tro på el-bilen og biler med små, effektive forbrenningsmotorer. Men elektrisiteten må produseres på riktig vis, gjerne med vann-, vind eller kjernekraft, eller for den del av biobrensel. Og fortsatt kan forbrenningsmotoren utvikles i en mye mer miljøvennlig retning. Derfor er det feil at vi har en hestekraftavgift her til lands. Den bremser innføring av mer effektive motorer. Avgiftene bør kun beregnes ut fra bilens vekt og utslipp, mener Bohne.
Viser veien å gå
- Men hjelper det hva vi i lille Norge gjør, når kineserne tar i bruk tre nye kullkraftverk hver eneste uke? - Vi kan ikke nekte land som Kina og India å gjøre det samme som vi gjorde tidligere. Men vi kan vise veien å gå for fremtiden. Hvis alle gjør de riktige tingene ved hvert valg, da greier vi miljøutfordringene.
Krever kunnskap
- Ifølge Sir Nicholas Stern, som ledet den britiske regjeringens rapport om den økonomiske konsekvensen av klimaendringer, vil de nødvendige tiltak koste oss ca. fem prosent av brutto nasjonalprodukt i året, dersom vi gjør det rette fra nå av, og hver gang vi bygger eller kjøper nytt, reparerer eller driver vedlikehold de neste hundre årene. Om vi lykkes kan vi vente oss mer enn en firedobling av BNP. Om vi mislykkes får vi en økonomisk depresjon verre enn 1930 årene. Dette krever mer kunnskap og handlekraft. Derfor trenger vi modige og kunnskapsrike politikere med vyer som strekker seg lengre frem enn til neste valg, sier Bohne.