Ungdom med lese- og skrivevansker har vanskeligere for å klare overgangen til arbeidslivet.
Endret: 16.01.2012 kl. 12:58
– Rundt ti prosent av skoleungdommen har lese- og skrivevansker. Selv om problemet er mest utbredt blant gutter, ser det ut til at de jentene som strever med lesing og skriving møter størst hindringer ved overgangen til arbeidslivet, sier doktorgradsstipendiat i samfunnsmedisin, Kristine Pape.
I hennes studie inngår 8500 nordtrønderske ungdommer. De er fulgt gjennom ca ti år, fra ungdomsskole- og videregående og frem til de var mellom 24 og 28 år.
Unge og utenfor
– At unge mennesker faller utenfor arbeidslivet, er et problem i hele den vestlige verden. Vi forsøker å finne ut hva som gjør dem sårbare, sier Kristine Pape.
Hennes forskning viser at problemene starter tidlig. Blant gutter med skrive- og lesevansker som skoleelever, hadde 23 prosent gått i minst 180 dager på trygd, sykepenger eller sosialstøtte ti år senere. For gutter uten lese- og skrivevansker var andelen 16 prosent. Blant jenter var forskjellen enda større: 35 prosent av dem med lese- og skrivevansker hadde mottatt støtte til livsopphold gjennom lang tid, mot 20 prosent blant dem uten tilsvarende problemer.
Det dreier seg om alt fra arbeidsledighetstrygd og sosialstøtte til sykepenger og uføretrygd. Blant jenter med lese- og skrivevansker fikk 21 prosent ytelser på medisinsk grunnlag, blant guttene 11 prosent.
At jentene er mest utsatt, kan komme av at de generelt er bedre til å lese og skrive enn guttene. De som ikke henger med, kan føle seg enda mer annerledes.
Mer sykdom
– Lese- og skrivevansker er ingen diagnose. Men vi vet at disse problemene ofte går sammen med adferdsvansker, angst og depresjon, sier Pape.
Unge med funksjonshemninger ble ekskludert fra undersøkelsen. Pape understreker også at det er de unge selv som har rapportert om lese- og skrivevansker.
– Vi har regnet med dem som forteller om store problemer og de som har mottatt ekstraundervisning, sier hun.
Fra før er det kjent at lese- og skrivevansker blant voksne ofte fører til vansker på arbeidsmarkedet. Men det er første gang unge mennesker er fulgt gjennom et så langt tidsrom.
– En befolkningsundersøkelse som dette gir ikke svar på hva som er årsak og hva som er virkning. Men den viser hvordan det å stå utenfor arbeidslivet begynner allerede i skolen, og hvor viktig det er å sette inn tiltak tidlig, sier Kristine Pape.
Diskuter denne saken
Innsendt av nn mm, 16.01.2012 16:30:22
At vårt vellykkede samfunn produserer tapere er vel noe de fleste kanskje forstår. Men at "hjelpeorganisasjonen" NAV også er en taperfabrikk er kanskje ikke så kjent. At dette er et faktum skyldes underkompetente politikere. Det kan jo virke som politikernes rolle i hovedsak er og krangle seg i mellom og angripe hverandre, forsvare, fremme "sannheten". Nei, denne gruppen dysfunksjonelle er nok ikke de som blir tilgodesett med størst oppmekrsomhet. Svake grupper "selger" rett og slett for dårlig. Politikk er jo i betydelig grad butikk for godt betalte bedrevitere. For sin egen overlevelse må det fremmes saker som vekker tilstrekkelig oppmekrskomhet. Det er slik politikere overlever og dermed får beholde jobben sin. Dysfunksjoner selger ikke,,,,,
Innsendt av anonymous, 16.01.2012 15:57:25
Som student så ser jeg selv at NAV og Langvaring trygd blir mer og mer en realitet. jeg har både dysleksi og dyskalkuli noe som krever at jeg sitter kontinuerlig med skolearbeidet. som igjen blir vannskelig fordi jeg nå må skaffe meg deltidsjobb for å betale de helt latterlige boligprisene uansett hvor langt unna sentrum man bor./før " må ikke bo i byen ".
jeg har 7000 kr i måneden å leve på. 3700 av disse går til en hybel som jeg er rimelig sikker ble bygd av tyskerne, å utbedringer/vedlikehold ble sist gjennomført av Wermacht under ordre fra OKW(oberkommando der wehrmacht).så da sitter jeg igjen med 3400 kr til mat klær og alt annet av regninger/levekostnader. handler mye om gangen og kjøper det som er på SALG. for å spare mest mulig penger. jeg føler ofte at det nesten ikke er noe vits å studere når folk i fengsel har bedre forhold og har mere penger å leve på per dag enn det en student har. Om skolevesnet skal prøve å holde folk unna NAV så burde de kanskje AKTIVT hjelpe barn/ungdommer som skulle vise seg å ha dysleksi/dyskalkuli ved å ta prøver i løpet av skoleårene slik at de som trenger hjelp kan få det. Personlig gikk jeg 4 år på skolen før jeg lærte meg å lese/skrive. Etter at min mor tok meg med til test for å se om jeg hadde skrivevansker så startet ting endelig å skje. Jeg fikk spesialpedagog og den hjelpen jeg trengte for å lære noe som skolen bevist hadde oversett. Jeg tok igjen de fire årene på et år takket være den hjelpen jeg fikk på Åsvang og min lærer Vigdis som jeg håper leser dette. Blussuvoll skole var enda bedre med å hjelpe meg men det skal også sies at det fantes lærer som ikke hadde noe som helst i lærervesenet å gjøre. Det jeg vil frem til er at uten den HJELPEN som både jeg har fått fra familie og lærere som bryr seg. Så hadde nok jeg også endt opp som stamkunde hos nav. Kanskje også blitt ekspert på dører og vinduer på fritiden og ellers vært pallespikrer når ting ikke går som planlagt. Jeg er der jeg er nå fordi jeg var/er en av de heldige som har fått hjelp. Men også livet som student har sine utfordringer. Lite penger har nå endt med at jeg leter etter jobb som igjen går utover lesingen. Politikerne må justere slik at de faktisk kan gjennomføre sine løfter om at det skal gå an å være «HELTIDSSTUDENT» noe som helt klart ikke går den dag i dag.jeg vil bare takke Vigdis på Åsvang skole. Tore-P og (Leif Iversen. R.I.P) på Blussuvoll skole.+ alle pedagoger og hjelpelærere som har vært med på å få meg til det stedet jeg er i dag. TUSEN HJERTELIG TAKK. Dere skal vite at dere har i alle fall hjulpet meg og håper dere rekker å hjelpe mange flere barn/ungdommer som trenger det.(admin: du kan fritt redigere skrivefeil)Innsendt av anonymous, 16.01.2012 15:41:16
Som student så ser jeg selv at NAV og Langvaring trygd blir mer og mer en realitet. jeg har både dysleksi og dyskalkuli noe som krever at jeg sitter kontinuerlig med skolearbeidet. som igjen blir vannskelig fordi jeg nå må skaffe meg deltidsjobb for å betale de helt latterlige boligprisene uansett hvor langt unna sentrum man bor./før " må ikke bo i byen ".
jeg har 7000 kr i måneden å leve på. 3700 av disse går til en hybel som jeg er rimelig sikker ble bygd av tyskerne, å utbedringer/vedlikehold ble sist gjennomført av Wermacht under ordre fra OKW(oberkommando der wehrmacht).så da sitter jeg igjen med 3400 kr til mat klær og alt annet av regninger/levekostnader. handler mye om gangen og kjøper det som er på SALG. for å spare mest mulig penger. jeg føler ofte at det nesten ikke er noe vits å studere når folk i fengsel har bedre forhold og har mere penger å leve på per dag enn det en student har. Om skolevesnet skal prøve å holde folk unna NAV så burde de kanskje AKTIVT hjelpe barn/ungdommer som skulle vise seg å ha dysleksi/dyskalkuli ved å ta prøver i løpet av skoleårene slik at de som trenger hjelp kan få det. Personlig gikk jeg 4 år på skolen før jeg lærte meg å lese/skrive. Etter at min mor tok meg med til test for å se om jeg hadde skrivevansker så startet ting endelig å skje. Jeg fikk spesialpedagog og den hjelpen jeg trengte for å lære noe som skolen bevist hadde oversett. Jeg tok igjen de fire årene på et år takket være den hjelpen jeg fikk på Åsvang og min lærer Vigdis som jeg håper leser dette. Blussuvoll skole var enda bedre med å hjelpe meg men det skal også sies at det fantes lærer som ikke hadde noe som helst i lærervesenet å gjøre. Det jeg vil frem til er at uten den HJELPEN som både jeg har fått fra familie og lærere som bryr seg. Så hadde nok jeg også endt opp som stamkunde hos nav. Kanskje også blitt ekspert på dører og vinduer på fritiden og ellers vært pallespikrer når ting ikke går som planlagt. Jeg er der jeg er nå fordi jeg var/er en av de heldige som har fått hjelp. Men også livet som student har sine utfordringer. Lite penger har nå endt med at jeg leter etter jobb som igjen går utover lesingen. Politikerne må justere slik at de faktisk kan gjennomføre sine løfter om at det skal gå an å være «HELTIDSSTUDENT» noe som helt klart ikke går den dag i dag.jeg vil bare takke Vigdis på Åsvang skole. Tore-P og (Leif Iversen. R.I.P) på Blussuvoll skole.+ alle pedagoger og hjelpelærere som har vært med på å få meg til det stedet jeg er i dag. TUSEN HJERTELIG TAKK. Dere skal vite at dere har i alle fall hjulpet meg og håper dere rekker å hjelpe mange flere barn/ungdommer som trenger det.( admin: du kan fritt redigere skrivefeil )Innsendt av S.R., 16.01.2012 15:28:46
Foreldre må bli flinkere til å følge opp barna sine. Det er ikke sikkert at det mest ideelle er å kjøre barna til forskjellige aktiviteter på kveldstid. Man må følge med i hva de kan av det de trenger i sitt fremtidige liv. Kan ikke barna å lese og skrive i tidlig alder så har de problemer i andre fag også. Foreldrene kan også få ei problemfylt tid. Så følg med barna deres tidlig om hva de kan, og så, hvis barn og foreldre har overskudd kan man bruke resten av kvelden på sosiale aktiviteter. Å kunne å lese og skrive må gå foran fotball o.l.
Innsendt av Marlo, dyslektikeren, 16.01.2012 13:41:20
...eller noe nytt for den del. Men det må jo som regel en avhandling før det blir offentlig. All respekt å melde til Kristine Pape og hennes arbeid. For de av oss som har jobbet innen utdannings-, attførings- og trygdesystemet, har vi sett dette problemet vokse enormt de siste 10 årene. Og så lenge alle innvolverte parter IKKE klarer å samarbeide grunnn "hvem skal betale, hvem har ansvar(sfraskrivelsen) og hvem skal ta ære" dansen, vil desverre denne "nyheten" og Kristine Pape's arbeid forbli på papiret, uten at det gjøres endringer og etater begynner å rive ned noen murer.
Godt jobbet Kristine Pape!
