Rusmisbruk er den hyppigste årsaken til at 56 helsepersonell mistet godkjenningen sin til å jobbe i helsevesenet i fjor. Jostein Vist, fungerende underdirektør i Statens Helsetilsyn, sier at det er grunn til å spørre om utenlandsk helsepersonell med godkjenning i Norge er overrepresentert i tilsynssakene, sett i forhold til det totale antall helsepersonell.

- Helsepersonell som er under tilsyn i et annet land forflytter seg for å slippe unna, og vi kan ikke se bort fra at noen av disse søker arbeid Norge. Flere saker de siste årene viser at helsepersonell som ikke burde vært i arbeid, har forflyttet seg fra et land til et annet. Dersom hjemlandet ikke er fattet vedtak om tilbakekall av godkjenning, er det svært vanskelig for norske myndigheter å vurdere om de er uegnet.

Bruker reseptblokka

Nasjonale tall viser at på to år har sykepleiere som mister godkjenningen økt med nesten 50 prosent. Helsepersonell som fratas godkjenningen har økt med på 40 prosent fra i fjor. Lars E. Hanssen, direktør i Statens Helsetilsyn, tror det er store mørketall blant både leger og sykepleiere som misbruker medisiner. Han sier også at tilsynssakene har blitt alvorligere de siste årene. Mens 21 av 28 sykepleiere mistet godkjenningen grunnet rusmisbruk i fjor, var det kun to leger som stod på den samme listen.

- Legene har reseptblokken selv, og trenger ikke å stjele, sier Ragnar Hermstad, konstituert fylkeslege i Sør-Trøndelag. Mens sykepleierne lett kan oppdages gjennom svinn fra skapene, er det apotekene som kan avsløre legene.

- Legene blir oppdaget ved at de har opptrådt ruset, at legen har et unormalt stort uttak av medisiner til egen praksis eller at apoteket har fattet mistanke. Vi har til enhver tid saker med helsepersonell som har et rusproblem, og hvert år er det en eller to leger som frivillig frasier seg retten til å skrive ut medisiner. Vi ser med alvor på disse sakene, sier Hermstad.

Skjuler misbruket

Når Statens Helsetilsyn får sakene på bordet, har misbruket ofte vart en stund.

- Sakene er svært ulike, fra helsepersonell som misbruker legalt foreskrevne legemidler, til at man stjeler legemidler som allerede er rekvirert til en pasient. Da risikerer man at pasienten ikke får den behandling, eventuelt smertehjelp, som vedkommende hadde behov for. Dette er de alvorligste tilfellene. Det er ikke alltid lett å oppdage at noen har et rusproblem, og mange lykkes med å skjule dette. Tjuveri oppdages som oftest ved store svinn i en institusjons legemiddellager, eller ved at helsepersonell blir tatt på fersken mens de stjeler. Gode rutiner og kontroll med sterke legemidler er derfor viktig, noe som varierer fra arbeidsplass til arbeidsplass. I tillegg til svinn vil ofte faktorer som at helsepersonell har mye fravær, virker trøtt eller at pasientene klager, være forhold som gjør at arbeidsgiver reagerer. Vi får som regel sakene når det har gått langt, og arbeidsgiver har prøvd å hjelpe med å stoppe misbruket, sier Vist.

Sender svarteliste

En sykepleier som Helsetilsynet vurderer å frata godkjenningen, kan søke på andre jobber mens saken behandles - uten at den nye arbeidsgiveren får kjennskap til tilsynet.

- Vi må også sørge for rettssikkerheten til den som skal ha tilsyn. Å bli fratatt autorisasjonen er en veldig stor inngripen i vedkommendes liv. I en del saker suspenderer vi vedkommende mens vi behandler saken, for å sikre oss at pasientene ikke er i fare. Fire ganger i året sender Helsetilsynet ut en svarteliste, per desember 2003 stod det 132 personer på denne listen. I tillegg blir det gitt løpende informasjon til arbeidsgivere, fagorganisasjoner og andre land.

- Vi føler at informasjonen om dette er grundig, og noe vi har et betydelig fokus på hele tiden, men systemet er betinget av at arbeidsgiverne sjekker om en de vurderer å ansette står på listen, sier Vist.