Spesialrådgiver Hogne Hongset (bildet) i det nye LO-forbundet Industri Energi lanserer på nytt tanken om «sagbruksmodellen», som er en gjentakelse av et krav LOs første nestleder Roar Flåthen i april i år sendte statsråd Odd Roger Enoksen der det pekes på løsningen.
– Hva mener dere med «sagbruksmodellen»?
– Det er faktisk ikke noe vi har funnet på. Det er akkurat dette som nå skal skje ved gasskraftverket på Mongstad. Enkelt forklart går modellen ut på følgende: En gårdbruker som trenger materialer tar med seg tømmer til et sagbruk i bygda, betaler for sagingen og tar med seg materialer hjem. Enkelt og greit.
– Og overført til Mongstad betyr det?
– På Mongstad er det utbygging av Troll-feltet som utløser et økt kraftbehov, akkurat slik som Ormen Lange gjør det i Midt-Norge. Løsningen på Mongstad er at Troll-lisensen leverer gass til kraftverket og får elkraft tilbake. Det samme gjør Statoil, som leverer gass fra raffineriet og får varme og elkraft tilbake. Selve kraftverket på Mongstad skal ikke bygges av Statoil, som de fleste tror, men bygges og drives av det danske kraftselskapet Elsam. Tilsvarende er det Industrikraft Midt-Norge som skal bygge Skogn. Elsam blir sagbruket på Mongstad og vil levere ca. 6,4 kwh elkraft tilbake for hver kubikkmeter gass som leveres inn. Som et sagbruk i Trøndelag får betalt for å sage tømmer, får kraftverket betalt for å gjøre gass om til elkraft. Dermed får kraftverket en forutsigbar økonomi, og det er gasseierne som bærer markedsrisikoen ved å gjøre gass om til elkraft.
– Vil eierne i Ormen Lange levere gass på slike betingelser?
– Helt sikkert ikke, hvis de får lov til å la være! De vil helt sikkert foretrekke å selge gassen til høy pris i Storbritannia og kjøpe billigere elkraft fra nettet i Norge for å drive anlegget. Juridisk sett har oljeselskapene sitt på det tørre med alle vedtak som er gjort i forkant, men moralsk har de et dilemma. Eierne av Skogn har ikke argumenter overfor Ormen Lange, men myndighetene kan snu dette til. Hvis ikke blir det slik at vanlig folk i landsdelen er med og subsidierer strøm til Ormen Lange. Vi får en situasjon der den mest blodfulle økonomiske muskelen som har sett dagens lys i Midt-Norge de siste hundre år, skal få strømsubisidier av minstepensjonister, annen industri og stramme driftsbudsjetter i sykehus og pleiehjem.
– Politikerne må sette oljeselskapene under sterkere press til å bidra med en løsning?
– Politikerne må sette seg ned og snakke med lisensen, på alvor. Dette er politikk. Når det viser seg at Ormen Langes elkraft-behov er problemet, og utløser en ren kraftkrise i regionen, er det etter Industri Energi sitt syn naturlig at Ormen Lange også må bli en del av løsningen. Husk at staten gjennom Petoro, Hydro og Statoil eier over 50 prosent av Ormen Lange.
– Det finnes ikke noe gassrør mellom Nyhamna og Skogn?
– Uproblematisk. Rent praktisk vil Ormen Lange kunne levere gass til Skogn gjennom en bytteavtale med selskaper som kan sende gass gjennom Haltenpipe til Tjeldbergodden, og så videre i Trøndelagsrøret. Slike avtaler er helt vanlig.
– Dere mener i LO at dette kan være veien til en løsning?
– Selvsagt kan det gjennomføres, men det kreves politisk handling, og det har vært etterlyst lenge, sier spesialrådgiver Hogne Hongset i forbundet Industri Energi. Han er kjent i Midt-Norge som tidligere informasjonssjef ved Statoils forskningssenter i Trondheim.
Hongset mener det er tre gode prosjekter for gasskraftverk i Midt-Norge, men han er overbevist om at Skogn er det prosjektet som raskest kan komme i drift, fordi alle tillatelser er på plass.
– Permanent gasskraft er bedre enn utslippsbombene som nå er satt i bestilling av Statnett, sier Hogne Hongset.