forsiden / Økonomi

«Marslanding» på Tjeldbergodden

  •   ARNE SELLÆG

«Marslanding» på Tjeldbergodden

TJELDBERGODDEN: Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) kalte i sin nyttårstale gassrenseprosjektet på Mongstad som «Norges månelanding». Det prosjektet som Shell og Statoil arbeider med på Tjeldbergodden, er vesentlig større. Det kan bli den rene «marslandingen».
(Foto: ØYVIND HAGEN)

Foto: ØYVIND HAGEN

Saken oppdateres.

De ville ikke bruke den betegnelsen de tre prosjektlederne som i går for første gang orienterte om utviklingen i prosjektet etter at det for første gang ble lansert for et drøyt år siden. Likevel ble ord som «gigantisk» og av «global betydning» brukt av Øistein Johannessen i Shell som orienterte om fremdriften i det som offisielt heter «Halten CO2-prosjektet» på en konferanse i Nordlandet Grensehus på Tjeldbergodden i går.

Kan løse kraftproblem

Over 80 personer i Shell og Statoil er for tiden engasjert i å utvikle det prosjektet som Johannessen sa vil kunne stor betydning for hele olje- og kraftproduksjonen i verden. Alt neste år kan en investeringsbeslutning bli tatt, og gasskraftverket stå ferdig i 2011 hvis alt går som smurt. Det vil i så fall bety at Midt-Norges kraftproblemer kan løses raskere enn forventet, samtidig med at prosjektet kan få store ringvirkninger for rensing og lagring av den beryktede klimagassen CO2 i resten av verden.

De to prosjektlederne, Kai Bj. Lima i Statoil og Thorbjørn Nyland i Shell sammen med Øistein Johannessen ville ikke i går konkludere med at det går mot en gjennomføring av CO2-prosjektet. Likevel ga de langt på vei inntrykk av at mange vanskelige problemer er ryddet av veien, men at det ennå gjenstår en del ting å løse. Ikke minst økonomisk. Forutsetningen for en realisering er også at staten bidrar på samme vis som de gjør på Mongstad.

Stort gasskraftverk

Hovedtrekkene i Tjeldbergodden-prosjektet er disse:

  • Det bygges et stort gasskraftverk på Tjeldbergodden som skal produsere dobbelt så mye strøm som Skogn-prosjektet.
  • 85 prosent av klimagassen skal renses mer eller mindre fra dag én.
  • CO2 skal føres i rør til Draugen-plattformen som drives av Shell, og noen år senere til Heidrun, som drives av Statoil. Begge p å Haltenbanken.
  • Der skal CO2-gassen pumpes ned i reservoarene, og det skal bidra til at oljeproduksjonen øker, trolig med mellom tre og sju prosent.
  • Gasskraftverkene på de to plattformene skal etter hvert stanses, og isteden skal Draugen og Heidrun fra strøm for Tjeldbergodden. På plattformene er det i dag ingen form for CO2-fjerning.
  • Prosjektet er ti ganger så stort som noe kjent prosjekt av samme kategori i verden i dag, og dobbelt så stort som Kårstø som er under bygging.

Ikke tekniske hindringer

– Vi har kommet så langt at vi ikke ser noen tekniske hindringer av vesentlig betydning. Vi vil velge tradisjonell teknologi med rensing av eksosen. Utfordringen ligger først og fremst i den enorme størrelsen på anlegget, opplyste Johannessen i orienteringen i går.

Det er alt inngått avtale med tre selskaper om renseteknologi: Mitsubishi, Japan, Fluor, USA og Cansolv, Canada. Hver for seg skal de utføre tester av sine rensemetoder som i praksis betyr utprøving av ulike typer kjemikalier. Når disse testene er gjennomført, er Shell og Statoil innstilt på å velge hva slags løsning de vil gå inn for. Thorbjørn Nyland i Shell utelukker likevel ikke at også norsk teknologi kan bli aktuelt.

Utfordringen er offshore

Den store utfordringen ligger i oljeproduksjonen. Det er fortsatt usikkert hvor mange nye brønner som må bores for å pumpe CO2 ned i reservoarene. De vet heller ikke hva ombygging av først Draugen- og siden Heidrun-plattformen vil koste.

– Vi vet at det på land er brukt CO2 for å øke oljeutvinningen med godt resultat. Dette er ennå ikke prøvd på oljeanlegg til havs med de store begrensninger og ekstra kostnader det fører med seg. Det holder vi nå på å avklare. Uten statens hjelp, er dette neppe mulig, sa Øistein Johannessen.

– Alle snakker om å redusere CO2-utslippene for å møte klimautfordringen. Vi gjør noe med det. Dette kan bli verdens flaggskip når det gjelder CO2-håndtering fra petroleumsindustrien som er blant de største CO2-produsentene i verden, konkluderte Øistein Johannessen med. Hans to prosjektledere nikket anerkjennende. Selv om den endelige konklusjonen ikke er trukket, levnet de tre ingen tvil om at store ting er på gang.

comments powered by Disqus
Fikk du med deg disse?