Det sies om Claudia Olsson at hun ser lenger inn i fremtiden enn de fleste. Hun har blitt kåret til Årets leder i Sverige og til «Leader of Tomorrow» av Stars Foundation i Kina, og svensk presse har utnevnt henne til teknologistjerne.
Olsson er ingeniør og økonom, og var i tillegg første svenske deltaker og rådgiver ved fremtidsuniversitetet Singularity på NASA Ames i Silicon Valley. Gjennom ACCESS Health International har Olsson besøkt laboratorier i Japan og samhandlet med roboter i Singapore.
Tirsdag formiddag gikk hun på scenen under teknologimessen Atea Community i Trondheim. Over 500 deltakere hadde møtt opp for å høre hvordan Olsson tror store globale utfordringer innen helse, energi, utdanning og sikkerhet kan løses med ny teknologi. Olsson ga et overblikk av hva fremtidens teknologi er, og snakket om alt fra Google-briller til 3D-produksjon, droneflyving og robotskjeletter.
150-åringer og robotlærere
- Hvordan tror du en nyfødt unge i dag vil leve livet sitt som voksen?
- Han vil jobbe mye virtuelt, han kan oppleve verden hjemmefra og jobbe med andre frilansere i virtuelle nettverk. Han kan få drømmejobben om han jobber for det, alle vil bli i stand til å skape det neste Google fra hvor som helst. Han vil bruke fornybar energi og han vil forstå og kunne overvåke sin egen helse. Han vil bli mye eldre enn oss, gjerne opp mot 120 år, og han vil selvsagt alltid være pålogget, sier Olsson til Adresseavisen etter foredraget.
Dette tror Olsson om fremtiden:
Folk vil bli eldre. Den personen som vil bli 150 år er mest sannsynlig allerede født, og dagens nyfødte vil møte langt mer teknologi og mye tidligere enn hva vi har opplevd til nå. I dag er det 2000 robotlærer i barnehager i Sør-Korea.
Alle vil kunne overvåke sin egen helse. Bioteknologi er den nye IT-industrien. Piller kan tas som vanlig medisin, og så sendes signaler fra kroppen til pc-en. Hvordan er blodtrykket, hva med formen?
Kroppen kan også motta signaler fra teknologien. «Exoskeletons» kan settes utenpå kroppen og lede signaler, slik at du for eksempel kan gå selv om føttene ikke lenger virker.
Bedriftsideer blir lettere å sette ut i livet, slik kan flere bli gründere. Ved hjelp av growdfunding kan en idé finansieres før den i det hele tatt er virkelighet. På Kickstarter.com er det for eksempel gitt økonomiske bidrag fra mer enn åtte millioner menneske. 13 milliarder norske kroner er innbetalt, fordelt på til sammen 8102 ideer.
Likevel frykter få nordmenn at roboter vil ta over jobbene deres.
Nettbutikker tar over
Det blir også lettere å be andre om hjelp til mindre tjenester. Før måtte du ansatte noen til å hjelpe deg med det du ikke selv kan, eller lære det selv. Nå blir det stadig flere frilansere innen alle felt, og mange finner du på internett. Vil du for eksempel ha hjelp til å lage en logo så setter du ut jobben til en frilanser. Slik kan det bli færre fysiske kontorer.
Det trengs heller ikke fysiske butikker, siden nettbutikker tar over.
Det samme gjelder med hoteller. Airbnb oppgir å allerede ha 35 millioner bookinger hvert år, og Airbnb kan bli den største hotellkjeden. De etablerte hotellkjedene trodde konkurransen ville komme med en ny hotellkjede, men konkurransen kom med bestemor med ledig gjesterom over gata. På samme måte privatiseres kollektivtransporten, som med Uber Taxi.
Leier du ut hytta gjennom Airbnb kan du tjene 7000 kroner i høstferieuken.
Kommunikasjon blir enklere. Med Google-briller kan du gå rundt i Japan og selv om du ikke kan et ord japansk, vil Google translations få opp på skjermen hva alle signalene betyr. Et annet eksempel er at en kirurg kan se hva de andre kirurgene ser, slik at han vet hva som foregår på flere plasser samtidig.
Det vil bli mer 3D-printing, og også 4D-printing etter hvert. Prisen er på vei ned og snart vil alle husholdninger ha en 3D-printer, da kan du snart kopiere og printe din egen joggesko. Det kan komme til å bety mye for den globale økonomien.
Med 3D-printer kan du skrive ut skruen som mangler.
- Er ikke all denne teknologien litt skremmende?
- Nei, teknologien gir først og fremst store og nye muligheter. Men vi må huske å spørre oss hvilken verden vi ønsker å leve i. De fleste har i dag en mobil, men likevel har de kanskje ikke tilgang til rent vann, skole, helsesystem eller infrastruktur. Hvordan kan mobilen bedre hverdagen? Tenk mindre på å lage en ny Facebook, og mer på livsviktige oppgaver, råder Olsson.