I forslaget til neste års statsbudsjett går det frem at regjeringen vil senke verdsettingsrabatten på sekundærbolig og næringseiendom fra 30 prosent til 20 prosent.

Det betyr i praksis at mens de som eier en bolig nummer to, enten til fritidsbruk eller til utleie, i dag kun betaler skatt for 70 prosent av den reelle verdien, må de neste år betale skatt for 80 prosent av verdien.

Se eksemplene som viser hvordan endringen slår ut for deg i tabellene nederst i saken.

Du kan se hvordan hele statsbudsjettet påvirker økonomien din i denne oversikten.

8752 sekundærboliger i Trondheim

Ifølge tall fra Skattedirektoratet var 8752 boliger registrert som sekundærboliger i Trondheim i fjor. Dette er blant annet boliger enkeltpersoner kjøper i byen og bruker som fritidsboliger, de såkalte byhyttene. Det kan også være en ekstra bolig man kjøper for å leie ut, eller en pendlerbolig. Boligene som leies ut av de profesjonelle utleierne med egne selskaper går under betegnelsen næringseiendom, og blir også omfattet av endringen. Disse kommer imidlertid i tillegg til antall sekundærboliger i byen.

Artikkelen fortsetter nedenfor tabellen.

Regelendringen gjelder ikke typiske hytter, da disse som regel går under benevnelsen fritidseiendom, og beskattes med kun 30 prosent av den reelle verdien.

På landsbasis anslår Skattedirektoratet at i overkant av 300 000 boliger er en sekundærbolig, tilsvarende hver sjette bolig i landet. Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet uttaler at skatteendringen er ment å vri investeringene bort fra eiendom og over til næringslivet. Han vil imidlertid ikke røre skatten på primærbolig.

- Lavere verdsettingsrabatt for sekundærbolig og næringseiendom vil bidra til at norsk egenkapital i mindre grad kanaliseres bort fra næringsvirksomhet. For primærbolig mener Regjeringen det er andre hensyn som taler for en fortsatt lav verdsetting, sier Næsje.

Se alle sakene om statsbudsjettet som angår Midt-Norge her.

- Presser boligprisene opp

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk analyse hilser forslaget om å øke beskatningen velkommen.

- Det er generelt slik i Norge at boligbeskatningen er for gunstig sammenlignet med andre investeringsobjekter, som for eksempel aksjer og ulike spareformer. At det er så gunstig å eie bolig at folk faktisk kjøper seg en bolig nummer to for å bruke den som en feriebolig, er med på å skape boligmangel og presse prisene opp, spesielt i byene, sier Bjørnstad.

Han mener imidlertid endringen utgjør veldig lite. Helst skulle han sett at regjeringen også fjernet det meste av skattefordelene ved å eie primærbolig, altså boligen du selv bor i.

- Jeg er enig med Scheel-utvalgets (skatteutvalget som er satt ned av regjeringen, journ. anm.) konklusjon, nemlig at bolig ikke bør beskattes gunstigere enn andre investeringsobjekter. I så måte burde både primærbolig, sekundærbolig og næringseiendom, samt aksjer og oppsparte penger beskattes likt, sier Bjørnstad.

- At det er så gunstig å investere i boligmarkedet skaper boligmangel, prispress og gjør at det dannes boligbobler, legger han til.

Utgjør veldig lite

At endringen regjeringen gjør er liten, får støtte av regnestykkene som Skattebetalerforeningen har gjort for å synliggjøre konsekvensene av skatteendringen. Forutsetningen for at du i det hele tatt må betale skatt at boligen og formuen, er at verdien på den samlede formuen din overstiger overstiger 1,2 millioner kroner når lånene dine er trukket fra.

I regjeringens forslag til neste års statsbudsjett ønsker de å heve denne grensen til 1,4 millioner kroner. Men selv om den som eier en sekundærbolig har verdier for over 1,4 millioner kroner når alle lån er trukket fra, blir utslaget likevel ikke så ille. Dette er fordi regjeringen samtidig foreslår å senke formuesskatten fra 0,85 prosent til 0,90 prosent.

De samlede endringene som foreslås fører faktisk til at om verdien på sekundærboligen er på to millioner kroner, ender du opp med å betale 1600 kroner i formuesskatt for denne. Det er 100 kroner mindre enn om dagens regler for boligbeskatning og formuesskatt hadde blitt videreført.

Heller ikke for sekundærboliger verdt fire millioner kroner er utslaget særlig stort, da du kun må betale 800 kroner mer enn i dag. For sekundærboliger som er verdt ti millioner må du ut med 3400 kroner mer i året.