Reaksjonene haglet, da det i sommer kom frem at gründerne Ole Petter Wullum og Steinar Skjerdingstad i Budalstolen AS hadde lansert en moderne versjon av den tradisjonsrike Budalstolen.
I et forsøk på å sikre seg eneretten til varemerket «Budalstol», søkte både møbeldesignerne og Budalen bygdeutviklingslag Patentstyret om retten til navnet.
I bildeslideren til høyre kan du se den originale stolen og den moderniserte versjonen.
- Mangler varemerkerettslige særpreg
Med kun 11 dagers mellomrom havnet de to søknadene på patentstyrets kontorpult. Onsdag kom avgjørelsen på bygdeutviklingslagets søknad.
I svaret fra Patentstyret blir det slått fast følgende: «Varemerket mangler det varemerkerettslige særpreg som er nødvendig for å kunne registreres. Vi mener at varemerket heller ikke vil oppfattes som et kjennetegn som evner å skille én stoltilbyders varer fra en annens. En alminnelig opplyst gjennomsnittsforbruker vil ikke kunne identifisere én bestemt kommersiell aktør ut fra ordet Budalstolen.»
Med det har bygdeutviklingslaget fått avslag på retten til å få patent på Budalstolen.
- Prosessen er ikke over
- Vi var delvis forberedt på at det ikke var plankekjøring å få eneretten på varemerket, så vi er ikke veldig overrasket. I avslaget åpnes det også fremdeles muligheter for at vi kan få retten, men det etterlyses mer dokumentasjon. Denne er vi nå i full gang med å skaffe, sier leder i bygdeutviklingslaget, Ingebrigt Dragset.
Les også: Denne stolen setter sinnene i kok i Budal
Han forteller at det også vil bli jobbet videre med å søke Patentstyret om et såkalt fellesmerke på vegne av lokale produsenter av den originale varianten av Budalstolen.
- Prosessen er ikke over ennå. Vi ser fremdeles mulighetene for å få retten til varemerket, og ser på disse som gode. Men vi ønsker en rask avklaring på dette, så flere i Budalen er i sving med å samle inn dokumentasjon, slår Dragset fast.
- Brudd på markedsføringsloven
Denne uka var lederen, sammen med flere representanter fra en prosjektgruppe, i møte med Skjerdingstad i Rindal. Der var også representanter fra Gåsvand Eiendom AS, som er hovedaksjonær i Budalstolen AS.
- På møtet presenterte vi et krav om at selskapet må avstå fra all bruk av navnet, begrepet og varemerket «Budalstolen» i sin virksomhet. Dette ble avslått. I stedet tilbød de seg å bistå med markedsføring av den originale stolen, forteller Dragset.
Så langt er det ikke tatt stilling til om dette vil bli gjennomført. I mellomtiden jobber de lokale produsentene med å se på mulighetene for egen markedsføring. Dette for å ikke tape marked i forhold til den moderne varianten av stolen.
- Skulle vi ikke bli enige vil vi også vurdere å klage inn saken for Næringslivets konkurranseutvalg, med bakgrunn i brudd på markedsføringsloven. Vi mener dette faller inn under misvisende markedsføring, blant annet med tanke på at stolen ikke produseres i Budalen, forklarer Dragset.
Bygda brukes i markedsføringen
Fremdeles gjenstår avgjørelsen på gründernes søknad hos Patentstyret. Men i Budalen går diskusjonen fortsatt varmt rundt bruken av navnet.
- Det er opprør i Budalen. To fotografer har vært her og tatt bilder av bygda, som skal brukes i markedsføringen av den nye stolen. Det er over alle grenser å kalle dette en budalstol, forteller Eva Storlimo i Budal Husflidslag.
- Mer kjent enn Budalen
Hun legger til at det i tillegg til bruken av selve navnet, reageres på materialvalg og utforming. For mens originalen ble laget av lokale treslag, er den moderne versjonen produsert i eik og bøk.
- At den blir produsert i Latvia setter i tillegg sinnene i kok. Dette er selve bygdesymbolet vårt. Budalstolen er jo mer kjent enn Budalen, sier Storlimo.
Også blant Adresseavisens lesere oppstod det stor debatt, da nyheten om stolen kom.
Stedsnavn gjør det vanskelig
Selv om det gjenstår en avgjørelse på søknaden fra Wullum og Skjerdingstad, kan det se ut til at kampen om Budalstolen ender med at retten til å bruke varemerket forblir allemannseie.
Da Adresseavisen omtalte søknadene i slutten av august i år, forklarte seksjonssjef hos Patentstyret, Knut A. Bostad, at det er sjelden man får et varemerke registrert når det er snakk om bruk av stedsnavn.
- Dette fordi lokale også skal ha rett til å bruke navnet på stedet de kommer fra i produksjon og at flere kan ha ønske om å produsere, sa Bostad den gang.
