Forbrukerøkonomer anbefaler å ha minst én til to månedslønner stående på konto for å dekke uforutsette utgifter. Det har mange, men ikke alle.
En undersøkelse utført av TNS Gallup på vegne av Danske Bank viser at én av to nordmenn har mer enn 50 000 kroner på en bufferkonto, mens over tre av ti nordmenn har under 20 000 kroner eller ingenting stående i reserve.
Buffer bør prioriteres
- Dette viser at det er mange som ser viktigheten av å ha penger lett tilgjengelig til å dekke uforutsette utgifter, men for dem som ikke har en slik «backup» er dette noe som bør prioriteres, sier forbrukerøkonom i Danske Bank, Maria Setsaas.
Bufferkonto er en konto som skal brukes når uhellet er ute.
- Bufferkonto gir deg økonomisk trygghet. Skulle det oppstå uforutsette hendelser ved at vaskemaskinen ryker eller at regningen fra verkstedet for bilen ble høyere enn først antatt, er det betryggende å ha penger på konto til å dekke disse store utgiftspostene, sier Setsaas.
Her er tipsene for å komme seg ut av pengeknipen
Vær obs på nedbemanning
Hvor mye som bør stå på en bufferkonto mener Setsaas er avhengig av livssituasjon.
- Jeg vil anbefale familier med høye faste utgifter og de som har provisjonsbasert inntekt til å prioritere sparing til buffer og øke den mer enn den generelle anbefalingen. Det samme gjelder de som er usikre på egen jobbsituasjon, det kan være de som jobber innenfor bransjer som for tiden er rammet av permitteringer og nedbemanning, sier Setsaas.
Dersom du ikke har bufferkonto, men gjerne skulle hatt mer i reserve har forbrukerøkonomen disse tipsene:
Sett opp et budsjett for å få oversikt over utgiftene dine. Er det noen du kan redusere eller rett og slett kutte ut? Kan du ta noen grep for å redusere utgifter til for eksempel mat og drikke? Når alle utgifter er betalt vet du hvor mye du kan sette av til kortsiktig og langsiktig sparing.
Opprett en egen bufferkonto og sett av et fast trekk fra lønnskontoen og inn på bufferkontoen den dagen du får lønn. Det kan være lettere å starte med en månedlig sparing enn et større beløp.
Sett inn litt ekstra på kontoen de månedene du får skattepenger, feriepenger eller nå i desember med halv skatt.
Har du en stor nok bufferkonto trenger du ikke å ty til forbrukslån med høye renter og gebyr for å betale regninger.
Har du spart opp en bufferkonto, bør du fortsette sparingen på andre måter:
BSU (boligsparing for unge) er en av de beste måtene å spare på for deg under 34 år. Du kan spare inntil 25 000 kroner per år og totalt 200 000 kroner, og du får god innskuddsrente og skattefradrag. Sparingen er formålsrettet bolig og pengene kan kun benyttes til å kjøp av bolig eller nedbetaling av boliglån.
Ekstra innbetaling på lånet: Benytt deg av dagens lave boliglånsrenter til å nedbetale og redusere boliglånet til et mer komfortabelt nivå. Prioriter nedbetaling av lån ved å øke de månedlige innbetalinger for å bli raskere gjeldfri og gjøre deg bedre rustet til tider med høyere boliglånsrenter. Opprettholder du de månedlige utgiftene du hadde når renta var to prosent høyere vil nedbetalingstiden bli vesentlig kortere.
Les her om hvordan sparepengene dine blir spist opp av rekordlav rente
Langsiktig sparing i fond. Mange velger i dag å spare langsiktig på konto, men med dagens lave innskuddsrente, kapitalskatt, inflasjon og eventuell formuesskatt gjør at avkastningen blir negativ og du taper kjøpekraft. Har du en lang sparehorisont, kan et godt alternativ være å starte sparingen i aksjefond. Ved en månedlig spareavtale i fond har man mulighet til å få litt mer avkastning på pengene over tid enn ved sparing på konto. Vurderer du sparing i aksjefond er det viktig å få vite hvilken sparehorisont og risiko du har på investeringene. Lag en tidsplan og bestem formålene til pengene. Ønsker du å spare til egenkapital for kjøp av fritidsbolig om 7-10 år eller skal sparingen være en del av pensjonsinntekten?
