Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) lanserte fredag en konsesjonsordning som åpner for Salmars gigantiske havmerd og annen teknologi som kan revolusjonere havbruksnæringen.
- Ordningen er rigget for de store teknologiløftene næringen står overfor. Selskapene kan søke allerede i morgen dersom de ønsker det, så skal vi sørge for en rask og effektiv behandling, sier hun til Adressa.no.
LES OGSÅ: Her planlegger de framtida for oppdrettsnæringen
LES OGSÅ: Derfor fikk Salmar nei
LES OGSÅ: Salmar sender lakseoppdrett til havs
Kan starte opp i 2017
Nyheten blir tatt svært godt imot på Frøya, der Salmar i flere år har jobbet med en havmerd basert på norsk offshoreteknologi. Selskapet har fått flere tilbud om å ta teknologien i bruk utenlands, men har ønsket å gjennomføre det i Norge.
"Vi vil i løpet av kort tid søke om åtte utviklingskonsesjoner for å realisere vår mye omtalte havmerd", skriver konsernsjef Leif Inge Nordhammer i en e-post.
Havmerden vil kunne romme åtte ganger så mye fisk som en vanlig oppdrettsmerd. Etter det Adressa.no forstår, er investeringskostnadene beregnet til godt og vel 500 millioner kroner.
"En endelig investeringsbeslutning vil ikke bli tatt før det er avklart om Fiskeridirektoratet vil innvilge Salmar det nødvendige konsesjonsvolumet. Vi ser frem til en hurtig og effektiv søknadsbehandling i direktoratet, for snarest å kunne medvirke til å realisere formålet med den nye forskriften. Dersom SalMar får positivt svar innen årets utgang, vil u
Gratis
De såkalte utviklingskonsesjonene vil være gratis, og få en varighet på 15 år. Når de en gang i framtida konverteres til ordinære oppdrettskonsesjoner, må selskapene betale staten et vederlag på ti millioner kroner.
Nordhammer hadde helst sett at vederlaget var null.
"(..) (det) ville vært en enda sterkere stimulans til de særlig risikofylte og kostnadstunge konseptene", skriver han.
- Jeg tenker selskapene gjerne skulle ønske seg det var gratis, men vederlaget for de grønne konsesjonene vi nylig har tildelt antyder hvor selskapene mener lista bør ligge i forhold til den risikoen selskapene tar, kommenterer Alsaker.
Fiskeriministeren har fått kritikk for å ha brukt lang tid på å utforme regelverket for utviklingskonsesjonene. Det skyldes blant annet at ordningen ikke må stride mot reglene for statsstøtte i EØS-området, ifølge Aspaker.
- Vi kunne ikke risikere at vi ga tillatelser som ikke var tilstrekkelig kvalitetssikret, sier hun.
Har du fått med deg at Økonomiadressa har kommet på Facebook? Se siden her, og trykk liker hvis du ønsker å følge oss!
- Potensialet er enormt
Salmar er ikke alene om å ha presset på for de nye utviklingskonsesjonene. Også Marine Harvest og Nordlaks jobber med løsninger som kan revolusjonere havbruksnæringen.
Sintef har beregnet at den norske lakseproduksjonen kan femdobles. Det krever at næringen får tilgang til nye arealer, og får bukt med luse- og sykdomsproblemene.
- Potensialet er kjempestort. Bruker vi Salmar som eksempel, kan de lage konstruksjoner som er mer robuste, slik at produksjonen kan flytte lenger til havs. Det gir tilgang til nytt areal, som har vært en av utfordringene i næringen, sier Aspaker.
Hun mener nye, innovative løsninger også kan bli en stor eksportvare.
- Jeg håper de som sitter med spennende prosjekter på tegnebrettet setter i gang. Det er viktig for Norge som nasjon i ei tid der vi trenger flere bein å stå på, sier hun.
