Mens handelsstanden optimistisk anslår en vekst i julehandelen i år med 2,4 prosent, viser tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at det private forbruket stagnerer.

Til tross for betydelig inntektsvekst de senere årene, bruker folk mindre til forbruk og øker i stedet sparingen, skriver Aftenposten.no.

Boligen er blitt mer verdt

Spareraten til husholdningene er mer enn doblet siden finanskrisen, fra nær 4 prosent i 2008 til 8,4 prosent i 2014. I hovedsak skyldes dette økt verdi av boligen.

Det sesongjusterte varekonsumet falt 0,6 prosent i september, mens forbruket av tjenester økte 0,9 prosent, viser de siste oppdaterte tallene.

I fjor økte forbruket med 1,7 prosent.

Les hvordan Nav mener to personer kan lage  middag i en uke for under 300 kroner.

Modellberegninger bommer

SSB har tidligere anslått en vekst i det private forbruket på 2,6 prosent i år og 1,8 prosent neste år. Disse anslagene kan bli nedjustert når det blir lagt frem nye anslag i begynnelsen av desember.

Forbruksveksten har de siste fem årene - etter finanskrisen i 2008 - vært lavere enn det SSBs modell skulle tilsi.

- Det som driver konsumveksten i modellen er utviklingen i husholdningenes realdisponible inntekt, formue og realrente etter skatt. Disse hovedstørrelsene har forklart utviklingen i forbruket i flere tiår helt frem til finanskrisen (2008). Fra 2009 har denne modellen bommet. Den forklarer ikke lenger utviklingen så bra, ved at konsumveksten overvurderes, sier forsker Eilev S. Jansen i SSB til Aftenposten.

Nedjusterer prognoser

Forskerne nedjusterer derfor sine anslag for forbruksveksten når de lager sine prognoser.

De leter etter hva som er feilkilden i deres modell. Det kan være flere forklaringer.

- Det skjer store endringer i økonomien som det kan være vanskelig å fange opp i statistikken. For eksempel teknologiendringer som handel på internett, sier Jansen.

Feilkilder til lavere forbruksvekst

Demografiske (befolkningsmessige) og industitusjonelle endringer kan være årsaker til endret forbruksmønster.

Jansen lister om hva dette kan være:

  • Nytt pensjonssystem fra 2011 med leveraldersjustering av pensjonen, som var varslet allerede i 2009, kan ha vært et motiv til økt sparing.

  • Økt innvandring, som startet i 2005 og har gitt en netto innvandring på 40 000-50 000 hvert år fra 2007. De nye innvandrerne kan ha et annet forbruksmønster enn resten av befolkningen.

  • Strengere krav til egenkapital for boliglån kan ha økt sparingen. Boligsparing for ungdom (BSU) har økt med ca. 20 milliarder kroner siden 2009, og de samlede innskuddene er nå vel 40 milliarder kroner.

  • Aldersprofilen i befolkning har endret seg. I 2014 var det 45 prosent flere i aldersgruppen 65-69 år enn i 2008.

  • Tidligpensjon, som fra 2011 åpnet mulighet for å ta ut både pensjon og inntekt mot lavere pensjon i fremtiden, kan ha vært et sparemotiv.

  • Det er lite støtte i statistikken (skattetall) om at det er blitt en skjevere inntektsfordeling i samfunnet. Men det er trolig en underdekning av kapitalinntekter i Norge. Skatteendringer, blant annet fjerning av arveavgiften og redusert formuesskatt, kan ha bidratt til en skjevere inntektsfordeling de siste to årene. De med høy inntekt har vanligvis lavere forbrukstilbøylighet.