- 2016 blir ikke noen å skryte av når det gjelder reallønnsvekst, sier Rune Bjerke til Aftenposten.

Sjefen i Norges desidert største bank regner med at den svake kronekursen vil gi dyrere importvarer, samtidig som bedriftene ikke har råd til lønnshopp.

- Men rentene er rekordlave, så de som har gjeld vil oppleve minst like lave renter som nå, sier han.

2015 blir stående som året som var så bratt. I dagene før jul lå oljeprisen på under 37 dollar fatet. Langs kysten mistet tusenvis av industriarbeidere og ingeniører jobben. Statoil alene vil kvitte seg med 1500 ansatte.

Ikke brukket ryggen

Rune Bjerke må berolige eierne sine. Ved siden av Staten og Sparebankstiftelsen er det stort sett utlendinger som sitter med tunge eierposter i banken. De frykter at bunnen faller ut av norsk økonomi, og at DNB blir med i dragsuget.

- De tror at hver gang oljeprisen går i kjelleren, så brekker norsk økonomi ryggen. Men det er ikke første gang oljeprisen går i kjelleren, og ser vi 30 år tilbake, har svingningene i norsk økonomi vært mindre enn i andre europeiske land. Det har vi klart selv uten det oljefondet vi har i dag. Jeg føler meg trygg på at vi skal klare det denne gangen. Vi har bedre forutsetninger nå enn tidligere oljeprisnedturer.

- Er det noe du sier på grunn av at du må si det?

- Nei! Det er av de budskapene vi har forsøkt å gjenta og gjenta. Vi har en verktøykasse med mer redskap enn noen gang. Om vi virkelig trenger det, kan vi gjøre mer både pengepolitisk og finansøkonomisk. Ifølge The Economist har vi det største handlingsrommet i verden.

- Men da de store bankenes sjeføkonomer kom med spådommene sine før jul, var DNB mest pessimistisk?

- Vårt økonommiljø ligger litt under det som er konsensus, både når det gjelder arbeidsledighet og BNP-vekst. Men det viktige her er jo likevel retningen, og selv de mest pessimistiske analytikerne mener også at det kommer til å bli vekst. DNB Markets sine anslag ligger på 1,7 prosent. Det er under trend, men er allikevel vekst. Det kan være litt overraskende med tanke på enkelte avisers forsider.

- Betyr det at du egentlig er optimistisk med tanke på neste år?

- Betinget optimist er et riktigere begrep. Vi ser jo at veldig mange virksomheter som driver med olje og gass har det knalltøft, og fortsatt vil ha det i 2016 og 2017. På vegne av dem er det vanskelig å være optimistisk. På den andre siden kommer det en sunn omstilling. Vi ser nå et veldig innovativt trykk i hele olje og gassnæringen. Prosjekter blir billigere å bygge ut, boring blir mer og mer effektivt styrt. Jeg tror at på litt lengre sikt vil vi se at en periode med lave oljepriser er med på å forlenge levetiden til norsk olje- og gassnæring.

- Har oljenæringen hatt det for godt?

- For alle som opplever gode priser i en lang periode, er det ekstra krevende å holde på innovasjons og utviklingskraften, og å bli mer effektiv hver bidige dag.

- Mens offshorenæringen sliter med lav oljepris, kan andre glede seg over lav kronekurs?

- Du kan se at det slår ut med en gang i turistnæringen, de som driver med skiheiser og overnatting. Langs kysten ser vi det på sjømateksporten. Men det er også verdt å merke seg at enkelte skipsverft har vunnet i tøff konkurranse med verft i Asia.

Et delt land

Bjerke kommer stadig tilbake til at nedgangstider ikke bare er vanskelige å takle, de gir muligheter også. Han håper at både dyktige folk og risikovillig kapital styres mot nye bedrifter med gode ideer. For eksempel mener han at det er store muligheter innenfor medisinsk teknologi, i samarbeid med sykehusene. Det krever at flinke folk er villige til å flytte på seg.

Men noen vil få det virkelig vanskelig i 2016. Tidligere har gjennomsnittet vært et mål for hvordan de aller fleste har det i Norge, de neste årene må vi regne med større forskjeller.

- Det som er nytt er at vi får større geografiske forskjeller enn det vi har hatt de siste årene, hvor norgessnittet har vært ganske representativt for alle, blir det nå større variasjoner fra fylke til fylke. Vi vil sannsynligvis oppleve regionale boligmarkeder, men til dels tydelig fallende boligmarkeder, noen steder vil prisene falle, andre steder stige. Det samme kan vi få i arbeidsmarkedet. Det blir en ny situasjon som skaper noen problemer, og noen muligheter.

- Dere sier at boligprisene vil flate ut, ikke gå ned?

- Igjen, dette er et landsgjennomsnitt. Det betyr at prisene kommer til å gå tydelig ned noen steder, men også opp andre steder. Men vi har en flaskehals på tilbudssiden. Det er jo ikke noe overskudd av tomme boliger på Østlandet i dag.

- Er det ikke slik at når det først raser, så går det fort?

- Det er klart at det er mye psykologi her, og den påvirkes av mange forhold, for eksempel ledigheten. Og selv de som er ganske pessimistiske tror at ledigheten vil flate ut på et høyere nivå, men ikke høyt i europeisk sammenheng. Og igjen tror jeg at den rentebelastningen som husholdningene har, er med å påvirke psykologien. Om du ikke får noen uforutsette økninger i rentene, vil det dempe faren for slike psykologiske sjokk.

Etter Paris

- DNB er en stor spiller i energisektoren, hvordan vil klimaenigheten i Paris påvirke dere?

- Retningen er klar, det er bred enighet om at man må gjøre utslipp av klimagasser dyrere, og prioritere renere energibærere. Det betyr at enhver finansinstitusjon som tenker langsiktig må være veldig bevisst at det går den veien. Nå er nok vi en av de grønnere bankene som finnes i global målestokk, om du ser på vår eksponering mot grønn energi, tror jeg vi ligger veldig godt an, sier Bjerke.