Robotisering, nanoteknologi og «big data» er noen av nøkkelteknologiene som vil endre arbeidslivet radikalt de neste årene, ifølge en rapport som Sintef har laget for Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Nye teknologier har allerede gjort inntog i flere sektorer, og fremover vil vi se endringer over hele linjen, sier Bech Gjørv.

Vi møter henne noen dager før jul på Sintefs hovedkontor i Trondheim. En mørk himmel kaster unådig ned isende regndråper. Inne er det varmt og pyntet til fest. Unni Steinsmo, konsernsjefen som har sittet på toppen av Sintef de siste 11 årene, skal takkes av. Bech Gjørv tar over roret til en solid institusjon, som siden 1950 har utført oppdragsforskning innen teknologi, naturvitenskap, medisin og samfunnsvitenskap, og bygget seg opp til å bli Skandinavias største, uavhengige forskningsorganisasjon.

Nå er det skyer i sikte over norsk økonomi, men Bech Gjørv lar seg ikke skremme av fallende oljepriser. Helst vil hun snakke om alle mulighetene Norge har til å gå en ny tid i møte.

-De siste tre månedene har jeg besøkt Sintefs avdelinger og kunder rundt om i landet. Det som slår meg er hvor mye spennende som er på gang. For eksempel hos industribedriften Benteler, som nylig har fått i oppdrag å produsere alle hjuloppheng for bilgiganten Audi. De lykkes fordi industriklyngen på Raufoss er gode på automatisert produksjon, og fordi de kan trekke på et landslag med spisskompetanse innen avansert materialvitenskap fra blant annet NTNU, Sintef og Hydro, forteller Bech Gjørv.

Snur verdikjeder på hodet

Hun skal presentere rapporten Sintef har utarbeidet på NHOs årskonferanse torsdag. I rapporten beskrives fremtidens arbeidsliv, med noen av de viktigste teknologitrendene og markedsdriverne som bakteppe. Hovedkonklusjonen i rapporten er at «digitalisering av varer og tjenester fører til nye og disruptive forretningsmodeller, som vil ha stor påvirkning på og transformere nesten alle sektorer i nærings- og arbeidslivet».

Digitalisering og big data har allerede snudd verdikjeder på hodet. De har skapt Google, Facebook, Airbnb og «Godt levert», med store følger for avisene, hotellnæringen og varehandelen. Robotisering og automatisering er en av de nye teknologiene som Bech Gjørv mener både vil føre til tap av arbeidsplasser, men også skape nye muligheter fremover.

Spennet av bransjer som vil bli berørt av automatisering er stort. Alle bransjer og alle deler av samfunnet vil merke endringene, mener hun, og nevner noen eksempler:

Sjåførlærere vil kanskje jobbe i simulator, med flere elever samtidig.

Frisører vil kanskje jobbe med frisyre og kundepleie, og la roboter vaske hår og massere hoder.

HR-konsulenter, forretningsførere og advokatfullmektiger vil i enda større grad bruke datamaskiner til rutineoppgavene i jobben.

Neste generasjon roboter gjør det mulig å automatisere oppgaver som krever ekstrem presisjon. Kirurger og spesialsykepleiere er eksempler på yrkesgrupper som antagelig vil komme til å ta i bruk mye ny teknologi.

Fra Kina til Norge

Selv om jobber vil gå tapt, mener Bech Gjørv at Norge ikke ligger så dårlig an.

For eksempel er det nå mange som mister jobbene sine innen bank og finans i USA. Vi vil nok se noen flere tapte arbeidsplasser i denne sektoren her i Norge også, men vi har allerede digitalisert oss bort fra de største endringene, ved at filialer er lagt ned og nettbankene i stor grad har tatt over, sier Bech Gjørv.

Hun mener at teknologiske endringer gir Norge store muligheter til å hente tilbake produksjon som er blitt flyttet ut av Norge.

Vi har få ansatte i industrien og store muligheter til å skape positive verdier og vekst i sysselsettingen. Roboter er blitt billigere, lettere og fleksible den siste tiden. Alt digitaliseres, og det kan være like økonomisk å legge industriproduksjonen til Norge som til Kina. Og selv om mye av en produksjon kan drives av roboter, må vi ha mennesker som utvikler produktene, forbedrer produksjonsprosesser og utvikler verdifulle tjenester rundt dem, sier Bech Gjørv.

Bedriftene trenger drahjelp

Blant folk flest er Sintefs nye konsernsjef kanskje best kjent som lederen for 22. juli-kommisjonen, men Bech Gjørv har en fyldig merittliste som leder i ulike industribedrifter. Topplederjobben kom på et beleilig tidspunkt da hun sammen med mannen sin og deres tre barn uansett skulle flytte til Inderøy, for å overholde boplikten på familiegården Gjørv.

Hun gleder seg til å ta fatt på oppgaven med å styre Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon, til tross for utfordringene som er i sikte.

Vi er inn i en nedgangsperiode i Norge, og vi har kunder som sliter. Det er en trussel, men også en mulighet til å satse på det mange kaller for «den fjerde industrielle revolusjon». Norsk industri er avanserte brukere av IKT, og vi har sterke miljøer for forskning og utvikling, sier Bech Gjørv.