Eldrebølge, lavere oljeinntekter og en offentlig sektor som eser ut kan kvele all vekst i norsk økonomi, mener produktivitetskommisjonens leder Jørn Rattsø. Han vil ha mer «nyskapende ødeleggelse» i offentlig sektor.

– Det er egentlig et halsbrekkende tema.

I to år har økonomiprofessor Jørn Rattsø utredet hvordan staten, kommunene og bedriftene i det lange løp kan drive stadig smartere i stort og smått. Torsdag kommer produktivitets-kommisjonen han leder med sin andre rapport, melder Aftenposten.

Budskapet er dystert: Hvis den lave veksten i produktiviteten fortsetter, kan inntektsveksten fremover bli null og folks skattebyrde kan stige til langt over 50 prosent. Veksten i produktiviteten må opp for å unngå dette.

Lav vekst holdt skjult av oljepenger

Produktivitetsvekst handler om evnen til å organisere arbeidskraften, kapitalen, naturressursene og teknologien bedre enn året før. På lang sikt er det bare dette som gir grunnlag for økt kjøpekraft år etter år. Men evnen til å organisere seg stadig smartere er blitt dårligere både i Norge og utlandet:

I årene 1996–2005 økte Fastlands-Norges næringsliv produksjonen pr. ansatt med tre prosent årlig.

I årene 2006–2014 økte den med bare 0,8 prosent årlig.

Over noen tiår summerer denne endringen seg opp til enorme forskjeller i materiell levestandard. Når vi tar hensyn til befolkningsøkningen, blir det lite igjen til velstandsvekst hvis dette fortsetter.

– Vi har hatt ti år med historisk lav vekst i produktiviteten, men folk har ikke merket det. Høy oljepris og økende bruk av oljepenger har gitt høy inntektsvekst og maskert det hele, sier Rattsø.

De gode dagene er over

Kommisjonenes budskap er at de gode dagene er over. Rattsø mener Norge står ved et vendepunkt.

– Hvis utviklingen fortsetter som i det siste tiåret, og gitt at vi kan forvente en eldrebølge og lavere oljeinntekter, kan Norge oppleve at inntekten pr. innbygger stagnerer på dagens nivå. Dette er et dramatisk brudd med fortiden, sier han.

Samtidig med stagnasjonen skjer det mer: Konkurransen om arbeidskraften mellom offentlig og privat sektor blir mye hardere. Staten og kommunene vil ese ut.

– Behovene for helse og omsorg vil gradvis øke. Det blir lite rom for vekst i privat sektor og hardere tider i offentlig sektor, sier Rattsø.

Fra 37 til 65 prosent skatt

Noen må betale for mer helse og omsorg. Kommisjonens beregninger viser at husholdningenes skattebyrde kan stige fra dagens nivå på 37 prosent til rundt 65 prosent i 2060.

– Et stadig høyere skattenivå i dette omfanget vil føre til flere skattemotiverte tilpasninger som skader økonomiens vekstevne. Dette er en umulig vei å gå, sier Rattsø til Aftenposten.

For å unngå en langsiktig utvikling med null inntektsvekst og skyhøy skattebyrde, må produktivitetsveksten opp. Kommisjonen kommer med forslag til hvordan dette kan skje. I kortform: Norge må satse mer på kunnskap.

– Vi bør ikke basere oss på nye gaver fra naturen. Bare ved økt kunnskap, omstillingsevne og bedre organisering av offentlig sektor kan vi regne med økt produktivitetsvekst og dermed fortsatt inntektsvekst, sier han.

Kommisjonen bruker flere ganger uttrykket «nyskapende ødeleggelse» om det som bør skje i offentlig sektor.

– I større grad må vi legge ned gammelt for å gi plass til nytt. Det vil bli en krevende øvelse, sier Rattsø.