Gå til mobilutgaven
forsiden / Økonomi

Fagbrev mer etterspurt enn universitetsgrad

Om halvannet år er Johnny Dankworth ferdig med læretiden som rørlegger og kan innstallere sprikleranlegg alene. Inntil da er veteranen Jan Sand sin erfaring til god hjelp. – Å være med på å lage noe som blir stående gir en enorm mestringsfølelse, sier Dankworth. Foto: Jens Petter Søraa

Fagbrev mer etterspurt enn universitetsgrad

Kompetanse innen håndverksfag etterspørres av halvparten av bedriftene som har svart på NHOs kompetansebarometer, mens bare en av fire etterspør mastergrad.

Statistikken er basert på hvor mange av bedriftene som antar at de kommer til å ha behov for nye ansatte med disse fem utdanningene de neste fem årene. Kreditering: NIFU/NHOs kompetansebarometer 2016

Statistikken er basert på hvilke konsekvenser bedriftene oppgir å ha opplevd som følge av at de mangler ansatte med en gitt type kompetanse. Kreditering: NIFU/NHOs kompetansebarometer 2016

Statistikken viser de to kompetansene lærlinger scorer best og dårligst på i følge svar fra NHOs lærlingebedrifter. Kreditering: NIFU/NHOs kompetansebarometer 2016

Leses nå:

Saken oppdateres.

På landets universiteter sitter mange av fremtidens arbeidstakere. Noen prøver å følge med på en forelesning, andre stresser med en semesteroppgave. Mange uten yrkesbakgrunn. Men det er ikke de bedriftene i norsk næringsliv etterspør mest. De etterspør håndverkere med fagbrev. Slike som rørlegger Jan Sand. Og snart også lærlingen Johnny Dankworth.

– Å være med på å lage noe som blir stående gir en enorm mestringsfølelse, sier Dankworth.

18-åringen er lærling hos rørleggerfirmaet K. Lund, og jobber nå med å installere sprinkleranlegget på Trondheim Maritime Senter på Dora. Om halvannet år har han fagbrev, og blir med det blant landets mest etterspurte arbeidstakere.

– Det kan godt hende at jeg tar noen år på universitetet senere for å bli for eksempel VVS-ingeniør, men jeg ville uansett ha et fagbrev og et yrke å falle tilbake på, sier han.

LES OGSÅ: – Jenter, velg yrkesfag!

LES OGSÅ: Advarer mot færre yrkesfag

Lærer stadig

Han viser frem hvordan de tetter skjøtene på rør med hamp når de monterer anlegg. Det er bare en av de tingene han har lært siden han begynte som lærling. Men ferdig utlært, det er han ikke.

– Du må ta tak lenger opp på sprinkelen med skiftnøkkelen når du strammer til, roper Jan Sand. Han har jobbet som rørlegger siden 1. september 1969, og har ansvaret for lærlingen.

Dankworth flytter på skiftnøkkelen og fester sprinkelen så den peker i samme retning som alle de andre.

– Jeg har hatt lyst til å bli rørlegger helt siden jeg var liten og ble med pappa på jobb, så jeg hadde bestemt meg i god tid for hva jeg ville gjøre etter ungdomsskolen. Men jeg tror mange av dem som skal søke seg inn på videregående er mer usikre på hva de vil bli, og velger studiespesialiserende for å kunne velge mer fritt etter hvert, fortsetter lærlingen.

– Om en først har interessen for praktisk arbeid, så hvorfor ikke prøve? En kan jo alltids ta universitetsutdannelse senere om en ombestemmer seg, sier veteranen Sand.

LES OGSÅ: Unge synes yrkesfag har lav status

LES OGSÅ: De kan bli Norges beste fagarbeidere

Etterspør fagbrev

NHO har for tredje år på rad kartlagt hvilken kompetanse medlemsbedriftene deres antar de vil ha behov for de neste fem årene. Av over 20.000 medlemsbedrifter har 26 prosent svart på undersøkelsen som er utført av Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. På toppen av listen over etterspurt kompetanse troner arbeidstakere med fagkompetanse innen håndverksfag, altså fagbrev i et yrkesfag.

– Vi må være veldig tydelige på behovet for fagarbeidere fremover, for det blir ikke mindre. Tvert imot. Og foreldrene må også ta et ansvar for å motivere sine unge håpefulle til å ta fagbrev, sier Merethe Storødegård, regiondirektør i NHO Trøndelag.

– Noen skal bygge landet også, så det er ikke rart at bedriftene etterspør fagbrev, fortsetter hun.

Men de fleste søker likevel på studieforberedende, de som tidligere het allmennfag, når de skal velge veien videre etter ungdomsskolen. Ifølge SSBs ferskeste tall var det i 2014 snaut 80.000 elever ved yrkesfaglige utdanningsprogrammer i Norge. Det er en nedgang på syv prosent på to år. I tillegg var det snaut 40.000 lærlinger.

På studieforberedende var det til sammenligning drøyt 120.000 elever, og over en kvart million nordmenn studerte ved høyskoler og universiteter.

– Vi ser at de store bedriftene etterspør høyere utdanning, men næringslivet består jo i all hovedsak av små og mellomstore bedrifter, og en stor andel av dem er håndverksbedrifter, fortsetter hun.

LES OGSÅ: Mastergrad i oppvask nødvendig?

Videreutdanning

– Og i tillegg til at håndverkere er etterspurt ser vi også at de som har et fagbrev i bunn når de tar ingeniørstudier eller andre grader blir kanongode.

Det er gode ord å høre før rørleggerlærlingen. Selv om han egentlig ikke har bestemt seg for hvor han skal gå videre.

– Jeg har litt lyst til å ta mesterbrevet, men da må jeg jobbe noen år som rørlegger først. Så foreløpig er målet å få fagbrevet, så får vi se hva jeg gjør videre. Men det er veldig greit å vite at jeg kan gå inn i full jobb i ung alder, og at jeg slipper studielånet, sier Dankworth.

– Det er noe helt annet å komme ut i arbeidslivet og skulle levere noe som skal vare enn det er å sitte på skolebenken, avslutter han.

comments powered by Disqus
Fikk du med deg disse?
r