– Da bestefar kjøpte sin første traktor var det mange naboer som ristet på hodet og mente det ikke var bra, men det jo veldig få hester å se i norsk landbruk i dag.

Frode Mastad har 20 års erfaring med maskinbygging og robotiseringer i ryggen, og jobber nå som markedssjef i Melhusfirmaet APS Robotics.

– Før rodde de jo til Lofoten. Det er langt det. Men verden har utviklet seg, og det vil vi også se når det gjelder roboter i arbeidslivet, sier han.

Liker du å følge med på næringslivsnyheter fra Midt-Norge? Da anbefaler vi at du følger Økonomiadressa på Facebook!

Ansatte flere

Under foredraget på NHO Trøndelag sin årskonferanse mandag la han vekt på mulighetene robotene gir næringslivet, og viste til den danske bedriften Trelleborg sealing solutions. De produserer pakninger og O-ringer til et vidt spekter av industrier.

– De klarte ikke å konkurrere på pris. Halvannet år etter at de satte inn sin første robot i produksjonen hadde de 42 roboter som gjorde forskjellige arbeidsoppgaver. Det berget virksomheten i Danmark, fortalte Mastad fra scenen under konferansen.

– En skulle tro dette ville føre til færre ansatte, men ettersom de ble i stand til å konkurrere på pris økte etterspørselen. I tillegg fikk de ansatte andre arbeidsoppgaver som økte kvaliteten på produktene, noe som igjen førte til mange nye oppdrag. Enden på visen ble at de måtte ansette flere.

Han håper norske bedrifter tar lære av slike eksempler.

– Teknologien finnes i dag, men det er altfor mange av dem som styrer investeringene som heller snakker om hva de kan gjøre i fremtiden. Det synes jeg er rart. En kjøper seg jo ny bil selv om en vet at bilene i fremtiden vil være annerledes. Industrien sitter rett og slett på gjerdet, sier han til Adresseavisen.

Servering

– Norsk industri har en vanvittig mulighet som vi må gripe med begge hender. Dette gir oss en mulighet til å ta produksjonen hjem igjen.

Mastad tror noe av årsaken til dette er meninger og tanker som henger igjen fra tidligere.

– Vi teknologer er for dårlige til å spre budskapet. Inntrykket jeg sitter igjen med er at mange tror roboter er store og dyre ting som bare brukes i store bedrifter som bilfabrikker.

– I tillegg er det mange bedriftsledere som tidligere har møtt overoptimistiske teknologer som har undervurdert kostnader og overvurdert verdien av teknologien. Men det må ikke være et argument mot å bruke den nå. Om en ikke investerer i slik teknologi er det bare et tidsspørsmål før en må legge ned.

Roboten han selv tok med seg kan for eksempel brukes til servering eller til å kjøre materialer rundt i industribedrifter.

– Den lager selv et kart over bygningen og lærer seg punkter. Også kan du styre den fra en smarttelefon eller datamaskin. En kokk kan for eksempel sette en matrett på den og be den om å kjøre til et bestemt bord. Og møter den på hindringer på veien kjører den bare rundt dem.

Håkon Haugli, administrerende direktør i NHOs underforening for kunnskaps- og teknologibedrifter Abelia, holdt også foredrag under årskonferansen.

Tre bølger

– Vi ser tre bølger av digitalisering. Digitaliseringen av informasjon har pågått en stund, og nå står vi midt oppe i digital formidling av lavteknologi gjennom delingsøkonomien. Den tredje kommer til å bli sammenkoblingen med kunstig intelligens, big data og 3D-printing. Det vil endre vilkårene for tradisjonelle selskaper, sa han, og la til at denne endringen er en fordel for oss i Norge.

– Vi har et høyt lønnsnivå her, noe som gjør at det er billigere for oss å produsere i utlandet. Men om vi får maskiner til å lage produktene kan de like gjerne stå i Norge også. Men det betyr at vi må investere i kompetanse. Det er en risiko for at vi kan ende opp med flere og flere arbeidsplasser som krever høy kompetanse, og færre av dem som ikke gjør det. Det kan føre til et klasseskille vi ikke ønsker.

Det er en av tre utfordringer han mener at vi i Norge har når det gjelder digitaliseringen av yrkeslivet. I tillegg viste han til at vi utdanner for få teknologer og at bare halvparten av befolkningen er i arbeid.

Men han mener også at Norge har et fortrinn når det gjelder nettopp den digitale kompetansen.

– Vi er gode til å bruke IKT på privaten, og er kanskje verdens mest digitaliserte privatpersoner. I tillegg har vil mye digital kompetanse fra det maritime miljøet, og de to tingene gir oss et godt utgangspunkt, sier han til Adresseavisen.