Fra trehjulssykler og rattkjelker, til millionmaskiner til Asia

- Vi tror det skal gå an å overleve i Trøndelag, sier daglig leder Jarl Gjønnes i bedriften som han og familien fortsatt eier.

Faren Johan Gjønnes begynte i 1949 med å reparere utstyr for naboer, og etter hvert produsere trehjulssykler og kjelker i en liten smie på Fannrem, og fortsatt skjer produksjonen i Orkels fabrikk i Orkdal.

På 60- og 70-tallet begynte de for alvor med produksjon av utstyr til landbruket, og de oransje Orkel-tilhengerne er kanskje bedriftens mest kjente produkt. I dag er hovedproduktet store egenutviklede kompaktorer, som til en viss grad ligner på vanlige rundballepresser som brukes i landbruket.

Forskjellen er at rundballepressene krever stråstruktur som binder seg selv, mens en kompaktor kan presse korn og annet fint materiale i baller. I forrige uke gikk et skip med ni såkalte kompaktorer i hver sin konteiner ut fra havna i Orkanger.

Investerer 28 mill.

Gjønnes sier at de vil beholde produksjonen av maskinene på Fannrem, og at de i samarbeid med Sintef har de et fireårig utviklingsprosjekt for å effektivisere prosessene på fabrikken. Prosjektet er delvis finansiert av Norges forskningsråd, og skjer også i samarbeid med Skala Fabrikk på Heimdal.

- Vi investerer 28 millioner kroner for å bli verdensledende på denne produksjonen. I dag har frakt til utlandet blitt billig. Og selv om arbeidskraft er dyrt i Norge, så er ikke det kritisk når den er effektiv og kvalifisert, sier han.

Maskinene koster mellom 160 000 og 300 000 euro per stykk, og Orkel budsjetterer med å selge rundt 50 av dem i år.

- Jeg tror faktisk at vi vil selge flere, og det er produksjonskapasiteten som avgjør, sier Gjønnes.

Så langt i år har bedriften ansatt ti nye medarbeidere, og det jobber nå rundt 80 personer ved fabrikken.

Presser avfall

Av de ni maskinene som ble lastet ombord i båten forrige uke gikk fem går til Kina og fire til Japan. Der skal de brukes i landbruket for å presse mais og annet korn sammen i store baller.

- Markedsområdet er først og fremst landbruk, men vi har også åpnet opp nye markeder. Ett eksempel er avfall, som tradisjonelt har blitt sett på som prakk, men som blir lønnsomt med rundballe-logistikken, sier Gjønnes.

Strengere regler for deponering av avfall har gjort det til en ettertraktet råvare i forbrenningsanlegg, og Gjønnes sier at Orkels maskiner kan presse avfallet sammen og gjøre det lettere å transportere og lagre.

Så å si alle kompaktorene selges til utlandet, og de har solgt til alle verdensdeler. Gjønnes sier at den svake kronekursen har hjulpet på lønnsomheten, men at bedriften er forberedt på en sterkere krone.

- Kronekursen hjelper på, men poenget er å finne en nisje hvor du er skikkelig god, sier han.

Gjønnes anslår at de i år vil eksportere slike maskiner til Kina for mellom 20 og 30 millioner kroner. Til tross for et kjølig politisk forhold mellom Norge og Kina etter at den politiske dissidenten Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris i 2010, så har ikke selskapet hatt problemer med tilgangen til det kinesiske markedet, ifølge Orkel-sjefen.

- Pragmatiske kinesere

Det støtter inntrykket til sjeføkonom John Rogne hos Innovasjon Norge, som sier at norsk eksport til Kina har økt like mye som nabolandenes etter fredspristildelingen.

I 2010 eksporterte Norge fastlandsvarer til Kina for 13,5 milliarder kroner, og i fjor hadde dette økt til 23,7 milliarder kroner. Det betyr en vekst på 75 prosent, og noe som gjør Kina til det sjette største markedet for varer fra det norske fastlandet.

Rogne sier at Norge høyst sannsynlig kunne eksportert mer fisk uten Nobel-striden, men at den ellers har hatt liten påvirkning. Han sier at Norge særlig har eksporter varer til kinesisk verft og kjemiske produkter til industrien.

Norsk laks holdes igjen på grensen til Kina

- Det virker som om kineserne her ganske pragmatiske, og sammensetningen av produkter kan være forklaringen. Dette er varer som er etterspurte, sier Rogne.

Tallene fra Innovasjon Norge viser også at eksporten fra Sør-Trøndelag økte med 4,3 prosent i fjor, sammenlignet med året før.

Fisk utgjorde over halvparten av den totale sørtrønderske eksporten på 16,9 milliarder kroner, men varer i maskinkategorien utgjorde også 1,3 milliarder kroner.