Sannsynligvis skal man lete lenge etter et klubbstyre med mer kompetanse på arbeidsrett, lønnsoppgjør og streik enn det man har i den helt nystartete husforeningen i NHO. «Problemet» for de tillitsvalgte er at all erfaringen deres er bygget opp ved å se verden med arbeidsgiverens øyne, skriver Aftenposten.

Næringslivets Hovedorganisasjon er landets største arbeidsgiverforening. Organisasjonens inntekter svinger med konjunkturene i næringslivet, og medlemmene krever lavere kontingent. I vinter fikk de ansatte tilbud om sluttpakker. Mer enn 70 av de 300 ansatte slutter i løpet av de neste tre-fire årene.

De ansatte har fått kjenne på kroppen hvordan hverdagen er for ansatte i mange av medlemsbedriftene, og de reagerer med å organisere seg. Kort tid etter at initiativet ble tatt til «Husforeningen» i vinter, hadde mer enn halvparten av de ansatte meldt sin interesse.

Ikke vært vurdert tidligere

Foreningsleder Øyvind Lind-Fossen, til daglig informasjonssjef og pressekontakt, nøler mer og tenker seg grundigere om enn han pleier i kontakt med journalister.

- Vi har jo ikke tradisjon for dette, og svært få av oss vurderte dette for bare ett år siden. Men med sparetiltakene og kanskje en hardere type ledelse så vi alle behovet, sier han.

- I fjor kunne vi i verste fall bli møtt med "Hvem har gitt dere lov til å sjekke hva de ansatte mente om dette?"  Ikke en svært heldig uttalelse.  Endringene nå er slående.  Vi blir nå innkalt til drøftelsesmøter hver eneste uke og har normalt gode betingelser.

- Blir dere en kamporganisasjon for arbeidernes rettigheter?

- Ønsket om å være konstruktiv og graden av lojalitet er enorm i dette huset. Vi jobber jo med ledelsen for å skape best mulig resultater hele tiden.

Styret i foreningen kan mer om fagforeningspolitikk og tariff enn de aller fleste.

- Helt klart, forslaget til tariffavtale er skrevet av en med møterett for Høyesterett, sier han.

- Det er også slik at våre medlemmer ofte kjenner NHOs politikk og standpunkter bedre enn ledelsen.

Han har ikke noe klart svar på om foreningen vil søke seg mot en av de store hovedorganisasjonene, som YS eller Akademikerne.

- Vi er jo knapt etablert. Det spørsmålet må vi vente med, sier Lind-Fossen.

En av fordelene ved å melde seg inn i en stor organisasjon, er at man blir med i AFP-ordningen, som gir større mulighet for tidlig pensjon.

Tar vare på seg selv

LO og LO-forbundene er vant med at de ansatte er organisert. For halvannet år siden streiket til og med de ansatte mot ledelsen.

For å unngå rolleblanding har fagbevegelsen etablert Arbeiderbevegelsens arbeidsgiverforening. NHO-ledelsen har ikke vurdert å gjøre dette på samme måte.

- Dere kan vel melde dere inn i NHO?

- Vi er jo NHO og er vant med rollen som arbeidsgiver, og derfor skal vi vel greie å håndtere det på egen hånd, sier viseadministrerende direktør Ole Erik Almlid.

Han er ikke forbauset over at de ansatte organiserer seg, og ser ingen problemer med det.

- Jeg har ikke jobbet her så lenge og kommer fra bedrifter med sterke organisasjoner. Erfaringen min er at det gir mange fordeler å samarbeide på den måten.

- Vil det være vanskeligere om de ansatte slutter seg til YS eller LO?

- Dette må de velge selv, vi får se videre hva de gjør.

- Du får drevne motparter i lokale forhandlinger?

- Ja. Det er utrolig mye flinke folk her. Som medlemsorganisasjon er de vårt gull.

- Allikevel slanker dere bort en fjerdedel av staben?

- Vi må både bruke mindre penger og utvikle tilbudet. Når så mange benyttet seg av tilbudet, gir det oss en anledning til å rekruttere ny kompetanse.

- Dere tilbyr «seniorpakker», samtidig som dere arbeider for at ansatte må stå lenger i arbeid, er det snakk om å møte seg selv i døra?

- Nei, NHO er ikke del av AFP-ordningen, noe som har vært sterkt etterlyst fra de ansatte. Hos oss har folk stått lenge i jobben, gjennomsnittlig pensjonsalder er rett under 67 år. Tidspunkt for avgang vil nå synke litt, men ikke veldig mye.