Oljeleteselskapet er hardt rammet av krisen i oljebransjen, og har det siste året gjennomført flere store nedbemanninger.

I april varslet selskapet at 25 ansatte mistet jobben på global basis, og i de første tre månedene i år fikk selskapet et underskudd før skatt på 127 millioner kroner.

Regjeringens tildeling av nye letelisenser i Barentshavet gir derimot etterlengtede inntekter til selskapet.

Har data fra ishavet

Ved hjelp av elektromagnetisk teknologi (EM) kan avdekke EMGS avdekke mulige olje- og gassforekomster under havbunnen, og selskapet har innhentet data over områdene i Barentshavet hvor det nå skal letes.

I en børsmelding mandag skriver selskapet at de etter tildelingsrunden forventer å få inn rundt 9,5 millioner dollar fra avtaler om bruk av disse dataene, noe som tilsvarer 78,9 millioner kroner med dagens valutakurs.

Til sammenligning hadde selskapet totalt 13 millioner dollar i inntekter etter årets tre første måneder.

- Større potensial

Selskapet skriver at inntektene betinges av at oljeselskapene sier ja til lisensene de fikk tildelt av Olje- og energidepartementet.

- Vi er svært godt fornøyd med resultatet av den 23. tildelingsrunden, sier EMGS-sjef Christiaan Vermeijden i meldingen, og sier at de i tillegg ser potensial for ytterligere salg av disse dataene.

Inntektene vil bli bokført i andre kvartal, ifølge selskapet.

Omstridt

I den 23. tildelingsrunden fikk til sammen 13 selskaper tilbud om andeler i ti nye utvinningstillatelser. Tre av tillatelsene ligger i den sørøstlige delen utenfor Øst-Finnmark hvor det aldri før er boret etter olje og gass.

Dette området ble en del av norsk sokkel etter at Norge inngikk delelinjeavtalen med Russland i 2011.

Både miljøvernorganisasjoner og SV og Miljøpartiet De Grønne protesterte mot tildelingen av letelisensene.