- Vi ble grådig provosert og var desperate, sier Coops kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis om formuleringene i henvendelsen han sendte justisdepartementet 11. mai.
Men han står fortsatt for det han skrev angående Rema 1000s såkalte sperrebånds-butikker; ordinære butikker ble holdt åpent syv søndager i april og mai, kun avgrenset i areal med sperrebånd.
Ba om inngripen
I en epost stilet til justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp), som Adresseavisen har fått kopi av via departementets offentlige postjournal, skriver han blant annet:
«Vi (Coop red.anm.) kommer til å tape i overkant av 100 millioner kroner bare i pinsen på at Rema bryter loven» og «Dette kan dere ikke lenger tillate. (...) Det Reitan og Rema 1000 bedriver, er økonomisk kriminalitet med ekstremt stor gevinst».
Les også: Trond Lykke: - Reitan er selv størst på søndagsåpent
Pinseåpent med sperrebånd
Saken handler om den til tider svært betente kampen om søndagsåpne butikker og spesielt Rema 1000s butikker som ble holdt åpen i pinsen helga og mandag før 17. mai. Adresseavisen har tidligere fortalt at den sjeldne rekken av tre røddager på rad, samt tidlig stenging av ordinære dagligvarebutikker pinseaften, betydde tidenes handel i brustadbuene.
Rema 1000 fikk sin del av dette gjennom å holde åpent ordinære butikker, som i utgangspunktet er langt større enn tillatt på søndager, men provisoriske avsperret til søndagsmålet 100 kvadratmeter bare med plastbånd.
Les også: Alle slår Rema 1000
- Tapte 41,5 mill. på tre dager
7. juni viser Coops gjennomgang for pinsehelga en nettoeffekten for Coops butikker nær Rema-butikker som «plutselig» hadde søndagsåpent med sperrebånd, var i snitt et tap på 550 000 kroner per butikk. Bjørn Takle Friis sier totaltapet er estimert til 41,5 mill fra pinseaften kl. 16.00 til og med mandag 16. mai.
Han mener fortsatt det han skrev til justisministeren 11. mai:
Kommunikasjonsdirektør i Rema 1000, Mette Fossum Beyer, reagerer på Friis ordbruk.
- Det er utrolig drøyt å si, sier hun.
Rema: - Korstog fra Coop
- Coops regnestykke står seg ikke i noen sammenheng. Mange har vært på jobb. Og det vi tjente, som ikke var mye, er gitt til veldedig formål, sier Beyer.
Hvor stor inntjeningen ble, vil ikke Rema 1000 gå ut med.
- Coops korstog mot Rema i denne saken, er uforståelig. Realiteten er at våre konkurrenters og da særlig Norgesgruppens butikker i mange år har tatt inn store beløp på å ikke følge loven for søndagsåpne butikker. Det vi gjorde var en markering for å vise at loven ikke ble fulgt, sier Beyer i Rema 1000.
Rema 1000 anmeldte som kjent 120 av konkurrentenes butikker tidligere i år for å bryte loven for søndagsåpne butikker. Politiet i Oslo prioriterte ikke saken og henla den. Like etterpå startet Rema 1000 sperreånds-markeringen i flere norske byer som varte i totalt syv uker til og med pinsen 14.–16. mai.
Les også: Rema avslutter bruk av sperrebånd
Anundsen svarte i Stortinget
Bjørn Takle Friis i Coop sier han aldri fikk noe svar fra justisministeren. Men to dager etter Friis' epost ble spørsmålet om Remas serrebåndspraksis tatt opp i Stortingets spørretime. På spørsmål fra Kristelig Folkepartis representant Geir Jørgen Bekkevold, om hva han ville gjøre for å sørge for at loven blir overholdt, svarte justisminister Anundsen, ifølge Aftenposten:
- Det er en forskjell på den situasjonen vi opplever nå og den vi har opplevd tidligere, der det tidligere var sporadiske brudd. Nå ser vi konturene av et mer systematisk arbeid for å undergrave en lov som er vedtatt av dette hus og som politiet også er satt til å håndheve.
Han la imidlertid også vekt på noe Rema 1000 opplevde etter å ha anmeldt konkurrentene, hver politimesters rett til å håndheve loven i sitt distrikt og at brudd på helligdagsloven ikke er et prioritert område for politiet.
