– Ja, han kunne være hard i klypa, men Lars var også en kjernekar fra A til Å. Han var hel ved og en av de aller største personlighetene i norsk fagbevegelses historie, sier tidligere LO-leder Yngve Hågensen til NTB.
I år er det 30 år siden lockouten i 1986, ofte beskrevet som den største arbeidskonflikten i Norge siden 1931. Konflikten endte i nederlag for Norsk Arbeidsgiverforening og organisasjonens leder Pål Kraby, som måtte fratre.
– Det var mange den gangen som gjennom TV-skjermene fikk se hvordan det kunne gnistre av Lars, sier Hågensen.
– Ruvende skikkelse
Lars Skytøen ble født på Nøtterøy i Vestfold i 1929. Han var sveiser og senere tillitsvalgt ved Kalnes Mekaniske Verksted i Tønsberg.
Til Jern og Metall kom han som sekretær i 1965. Han var nestformann fra 1970-1976 og deretter formann helt til 1987, kun avbrutt av to år som industriminister under Odvar Nordli.
– Med ham er en av de mest ruvende skikkelser i norsk fagbevegelse etter krigen gått bort, sier Fellesforbundets leder Jørn Eggum.
Forbundet beskriver Skytøen som selve drivkraften bak dannelsen av Fellesforbundet i 1988. Som leder av Jern og Metall tok han initiativ til å slå sammen fem fagforbund til ett. Han ledet samarbeidsrådet, som jobbet med den praktiske tilretteleggingen av det nye forbundet til det ble stiftet i 1988.
– Læremester
Yngve Hågensen beskriver Lars Skytøen som en personlig venn og læremester.
– Men vi var slett ikke enige om alt, sier han.
Hågensen viser til Skytøens kongstanke – et forbundsløst LO – som ble fremmet da han selv var LO-leder.
– Lars sloss alltid hardt for det han mente var rett, men i denne saken lyktes han ikke. Men at han var en mann som visste hva han ville, og som kjempet for det han trodde på, er helt sikkert. Han vil stå fram for ettertiden som en av de mest markante i norsk fagbevegelse, sier Hågensen.