Det melder tilsynet torsdag.

- Konkurransetilsynet har foretatt en konkret vurdering av avtalen. På bakgrunn av informasjon fra markedsaktører og generell informasjon om markedet har vi ikke funnet grunn til å prioritere videre arbeid i denne saken, sier prosjektleder Eirik Lothe Hess i en pressemelding.

Dermed avsluttes Konkurransetilsynets vurdering av samarbeidsavtalen mellom Bunnpris og Norgesgruppen og partene får et indirekte ja til å fortsette samarbeidet.

Les også: - Bunnpris-avtalen blir en kinkig sak for tilsynet

- Det var som forventet. Vi har ikke egen grossistvirksomhet, så vi må samarbeide med andre. Da må vi ha valg. Har vi ikke det, blir det dårlig konkurranse, sier Bunnpris-sjef Christian Lykke.

Brøt med Rema 1000

Fra nyttår vil Bunnpris få sine varer fra Norgesgruppen-eide Asko og være del av Norgesgruppens betydelige markedsstyrke i forhandlinger med leverandørene. De siste årene er det Rema 1000 som har hatt denne jobben, etter at Bunnpris ved forrige korsvei i 2012, brøt med nettopp Norgesgruppen.

Les også: Lykke bryter med Reitan

Den harde konkurransen i dagligvarehandelen gjør at markedsposisjon betyr svært mye i innkjøpsforhandlinger med leverandørene og dermed en del for inntjening i butikkene.

Økt innkjøpsmakt

Totalmarkedet for norsk dagligvare er på over 160 milliarder kroner. Bunnpris har i dag 3,9 prosent av dette. Norgesgruppen, som alene har 41,2 prosent markedsandel, og vil med Bunnpris-avtalen i hånden representere ca. 45 prosent av salget ut til kundene når de setter seg til forhandlinger med leverandørene.

Rema 1000 på sin side, mister Bunnpris' andel i sine forhandlinger og sitter igjen med sine egne 24,7 prosent.

Saken fortsetter under grafikken

Reitan reagerte

Da det før jul i fjor ble kjent at Bunnpris valgte Norgesgruppen foran Rema, uttalte Rema-topp Ole Robert Reitan til Adresseavisen at Konkurransetilsynet ikke kunne sitte stille å se på.

- Vi forventer at tilsynet nå ser nøye på denne endringen i markedet. Dette betyr en solid maktkonsentrasjon der Norgesgruppen nærmer seg 50 prosent markedsandel. De har i tillegg en dominerende posisjon i all restaurant- og kantineomsetning, og i kiosk og bensinstasjonsmarkedet. De har dermed en betydelig innkjøpsmakt, sa Reitan.

Ifølge Reitan betyr forskjellene de opplever i innkjøpsbetingelsene at Norgesgruppen tjener litt mer på hver vare de selger.

- Det blir det fort mye penger av i en bransje som omsetter for mer enn 160 milliarder kroner årlig. Konkurransefordelen, som finansieres av leverandørene, gjør at Norgesgruppen fortsetter å vokse, og de kan derfor kreve enda bedre betingelser sammenlignet med sine konkurrenter. Dette er ikke bra for leverandørene, ikke bra for konkurransen og derfor over tid svært uheldig for forbrukerne, uttalte Reitan til Adresseavisen.

Les også: Etter flere år med underskudd, har det skjedd noe med Bunnpris