«Ledig verdi».

Dette er det nye forlokkende uttrykket som møter DNB-kundene når de logger seg inn under «Mine lån» i nettbanken, skriver Aftenposten.no.

Beløpet bak «ledig verdi» viser hvor mye mer kunden til enhver tid kan låne med sikkerhet i boligen, gitt blant annet DNBs og myndighetenes grenser for slike lån.

Beløpet bak «ledig verdi» stiger i takt med nesten evig stigende boligpriser.

Lån på minutter

Med oppdaterte boligpriser og ny søkerutine kan kundene i løpet av noen minutter låne mer med sikkerhet i den stadig mer verdifulle boligen.

Raskeste søker hittil har brukt fire minutter på å øke boliglånet sitt.

I rutinen for lånesøknader blir kundens boligverdi justert hvert kvartal. Med et gitt eksisterende boliglån betyr det at «ledig verdi» og rommet for økt lån blir justert tilsvarende hvert kvartal.

Nettbanken kobler kundens bolig mot prisstatistikk for omsatte boliger i kundens nærområde.

Justeringen kan ifølge DNB skje helt ned på gatenivå.

Norge er et digitalt land

Trond Bentestuen er DNBs konserndirektør for personmarkedet.

– Myndighetene er flinke på digitale løsninger og bankkundene er flinke til å bruke digitale banktjenester. Det gjør at vi kan ligge helt i verdenstoppen på enkle, nettbaserte kundeløsninger, sier han.

Bentestuen avviser at DNB oppmuntrer kundene til å låne mer ved å gjøre søknaden enklere.

– Det er selve søkeprosessen som blir mye enklere. Vilkårene for å få lån er de samme som før. Finanstilsynets retningslinjer gjelder som før, og vi har vår egne retningslinjer

– Men kan ikke dette føre til at kundene blir oppmuntret til å låne mer enn de ellers ville gjort?

– Vi går ikke utover myndighetenes forskrifter. Med denne løsningen blir vi mer kundevennlige. Vi håper selvsagt at folk velger DNB av den grunn, sier han.

– Venter du telefon fra Finanstilsynet fordi dere med den nye løsningen bidrar til at folk låner mer?

– Nei. De bør heller ringe andre steder enn til oss hvis de er bekymret for utlånsveksten. DNB har en konservativ utlånspraksis, sier han.

- Et godt tilbud til de fleste

– Det er klart at dette tilbudet vil gjøre det enklere å ta opp et større lån. Det kan virke fristende for svake sjeler som ikke bør øke gjeldsgraden. Siden tilbudet er rettet mot boliglånskunder, er ikke jeg så bekymret, sier daglig leder hos Pengedoktoren, Agnes Bergo.

Hennes erfaring er at det ikke er boliglånskundene som er det store problemet, det er de som ikke har opparbeidet seg en pantesikkerhet og som tar opp uforsvarlig høye forbrukslån som havner i vanskeligheter.

– Folk som eier noe, har forsert flere hinder for å komme dit. De har noe å tape, og statistikken viser at de jevnt over er forsiktige enn folk som ikke har noen sikkerhet for lån.

Hun mener umiddelbart at tilbudet derfor er mer positivt enn negativt, selv om kanskje noen få vil bli fristet over evne.

– Tilbudet er innovativt, og det er godt for mange. Ett eksempel er en boliglånskunde som skal pusse opp badet, og må låne 250.000. Vedkommende kan med noen få tastetrykk får svar på om det er innenfor rekkevidde, sier Bergo.

Henter inn selvangivelsen

I den nye løsningen laster kunden opp selvangivelsen fra egen pc eller logger inn og henter den i Skatteetatens database Altinn. I fremtiden vil kundene kunne samtykke til at inntekts- og gjeldsdata hentes direkte fra Altinn.

Fra selvangivelsen leser nettbanken tall for gjeld og inntekter direkte inn i lånesøknaden. Kunden kredittvurderes så på ordinær måte.

Med eksisterende lån, boligverdi og selvangivelse vet DNB det meste for å kunne gi mer lån i løpet av noen minutter.

I tillegg kan kunden justere nåværende inntektsnivå og gjeld i forhold til siste selvangivelse. Kunden må også svare på noen spørsmål om sivilstatus og tre eventuelle faste utgifter.

Fra 70 til syv

Med den nye nettløsningen må kunden ifølge DNB utføre syv handlinger på skjermen. I den gamle rutinen måtte kunden klikke eller fylle inn beløp 70 ganger for å øke et eksisterende boliglån.

Til slutt kommer det opp oversikt over nytt lån, nytt månedsbeløp og vilkårene for lånet. Det er bare å akseptere og signere elektronisk.

Deretter er det bare å fortsette med å lage middag.

Skal forenkle mer

Foreløpig gjelder den enkle løsningen bare for refinansiering av boliglån. DNB har jobbet med den i et drøyt halvår.

I løpet av et vanlig år behandler DNB rundt 180.000 lånesøknader fra personer. Omtrent halvparten av dette er søknader om å øke et eksisterende lån på boligen.

– Ofte dreier dette seg om små beløp, sier Bentestuen.

Neste steg er å utvide rutinen til også å omfatte helt nye boliglån.

- En ny kran fra banken

Vi får aldri klager fra bankkunder over at det tar for lang tid å få lån, derimot høre vi fra mange som har tatt for mye lån, sier fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, Jorge Jensen.

– Sånn sett er det vel ikke noe nytt tilbud DNB lanserer, snarere en ny kran.

Han er, som man vil ane, ikke veldig entusiastisk til at det skal bli enda lettere å få lån enda fortere.

– Siden år 2000 er norske husholdningers boliggjeld blitt firedoblet. Mange klarer seg fint nå, men hvis vi får rentehoppet som ingen akkurat nå venter, så kan mange få problemer. Vi er derfor skeptiske, og kan ikke se at impulsbasert kredittopptak er det vi trenger mer av.

– Men dette gjelder folk som allerede har boliglån?

– Det betyr ikke at de ikke har opptatt forbrukslån og har en presset økonomi. Selv om det er mange tilbud i lånemarkedet som er enda «farligere» for utsatte grupper, så synes jeg det er litt rart at DNB opererer med fart som suksesskriterium for relativt små lån som det også i dag går ganske fort å få innvilget, sier Jensen.Bankene går enda bedre

Tirsdag la Statistisk sentralbyrå frem tall for resultatene i norske banker i tredje kvartal.

De viser at samlet resultat før skatt økte med 28 prosent prosent i kvartalet, sammenlignet med tredje kvartal i fjor.

Regnet i kroner var det en økning fra 9,7 milliarder til 12,4 milliarder.

Resultatet før skatt regnet over de tre først kvartalene har økt fra 35,1 milliarder kroner i fjor til 39,3 milliarder kroner i år. Det er en økning på knapt 12 prosent.

Forvaltet kapital har vært omtrent uendret. Veksten i resultatet hittil i år skyldes dermed at bankene har klart å øke fortjenesten pr. krone forvaltet.