– Vi har ikke bruk for 500- og 1000-lapper. Hvis vi fjerner dem, vil vi redusere den svarte økonomien, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

Han forteller kontanter spiller en viktig rolle i skatteunndragelsen. Unndragelsene skjer stadig oftere i nettverk med fiktive selskaper, fiktive fakturaer og bruk av kontanter.

– Før var det snakk om «penger under bordet». Nå er mer avansert, gjerne med forgreninger til utlandet. Men bruk av kontanter er fortsatt viktig, sier han til Aftenposten.

En lapp i telefonen

På G-sport i Storgata i Oslo har Kirsten Bergene Tjørn (57) nettopp stukket kortet i terminalen.

– Jeg bruker vanligvis ikke kontanter. Jeg har en 200-lapp liggende i mobiltelefonen i tilfelle, sier hun.

Sist hun hadde enn 1000-lapp i hendene var da hun handlet julegaver for sin kontantbrukende mor på 82.

Aftenposten har tidligere skrevet om den kjente Harvard-økonomen Kenneth Rogoffs siste bok The Curse of Cash. Der foreslår han å fase ut store sedler for å redusere økonomisk kriminalitet.

Skattedirektørens tre tiltak

Holte forslår tre tiltak for å gjøre det vanskeligere å unndra skatt ved å bruke kontanter:

  • Fjerne 500- og 1000-lappene.

  • Sette et maksbeløp for kontantbetaling, for eksempel i området 20.000–40.000 kroner.

  • Snu lovverket slik at det blir lovlig å nekte å motta kontanter som betaling, mens det ikke blir lov å nekte elektronisk betaling i nettbank eller med kort. Etter gjeldende regler er det motsatt.

Holte er enig at kontanter kan være bra for å ta vare på personvernet, som beredskap hvis de elektroniske løsningene svikter og for raskt å betale småbeløp.

– Men det blir litt feil hvis det er gårsdagens løsninger i form av sedler som skal sikre personvernet. Det er fullt mulig å sikre det med elektroniske løsninger, sier han.

SKattedirektør Hans Christian Holte.

Vil beholde de store

Norges Bank har ansvaret for forsyne nasjonen med kontanter i passende størrelser.

Banken er ikke enig med skattedirektøren, men mener det er bruk for store sedler. Nye 500- og 1000-lapper er designet og vil bli faset inn i den nære fremtiden.

– Høyvalørsedlene benyttes mye til verdioppbevaring og til betaling av større beløp til privatpersoner der det kreves umiddelbart oppgjør. Relevante fagmiljøer oppgir til oss at de ikke har holdepunkter for å hevde at økonomisk kriminalitet vil bli vesentlig redusert dersom høyvalørsedlene trekkes tilbake, sier Leif Veggum, direktør for kontante betalingsmidler i Norges Bank.

Han konkluderer derfor med at det ikke er «hensiktsmessig» å fjerne de store sedlene.

– De bidrar til å styrke kontantenes effektivitet som betalingsmiddel, sier han.

Hos G-sport forteller butikkmedarbeider Ingvild Jansberg at hun ser én eller to 1000-lapper hver dag.

– Vi merker det særlig etter jul. Mange får 1000-lappen i gave. 500-lapper får vi ganske mye av, sier hun.

Jansberg anslår at én av 10–15 kunder betaler med kontanter.

– Men mange bruker det som en delbetaling. Det tyder på at folk vil bli kvitt dem, sier hun.

Bankene vil ha sedlene bort

Bankenes næringsorganisasjon Finans Norge vil ikke bare ha bort de store sedlene. Næringen vil over tid ha bort kontantene.

«Vårt syn er at kontanter kan fases ut uten de store problemene for samfunnet, og da oppnår vi fordelene som for eksempel er reduksjon av svart økonomi og kriminell aktivitet som fordrer bruk av kontanter», skriver informasjonsdirektør Tom Staavi i en e-post til Aftenposten.

Han tror det vil hjelpe «ganske mye» å fase ut de store sedlene. «Man gjør det således mer upraktisk for aktørene i den svarte og kriminelle verden», skriver han.

Finans Norge tror den største effekten av å fjerne 500- og 1000-lappene inntreffer når sedlenes skal ut av omløp. Da må de ut i lyset før de blir verdiløse.

DNB vil ha bort kontanter

DNB er Norges største bank. Konserndirektør Trond Bentestuen mener at det norske samfunnet et modent for å bli kontantløst innen ganske få år.

– I første omgang virker det fornuftig å kutte de største sedlene, fordi dette vil gjøre det vanskeligere eksempelvis å betale håndverkere svart eller å begå ran. Samtidig vil samfunnets kostnader med håndtering av kontanter forbli ganske høye, dersom man velger å beholde mynter og mindre sedler, sier han.

Næringsorganisasjonen Virke organiserer store deler av handelsnæringen. De vil også ha bort store sedler.

– Det er liten bruk for store sedler i Norge, og det er ikke er noe tvil om at kontantene er de kriminelles foretrukne betalingsmiddel, sier politisk direktør Harald J. Andersen i Virke.

Som skattedirektøren vil han at butikker, kiosker og andre selgende skal kunne nekte å ta imot kontanter som betaling.

Avansert krim kontantfri allerede

I avansert økonomisk kriminalitet er det sjelden det er snakk om kontanter. Store sedler er derfor ikke et stort tema hos Økokrim.

– Kontanter betyr ikke lenger så mye i våre saker. Men det er lettere å etterforske hvitvasking hvis det blir brukt sedler, sier førstestatsadvokat Håvard Kampen i Økokrim.

Sedler som beredskap

De store sedlene er flere ganger de siste årene vurdert av Norges Bank og Finanstilsynet.

Norges Bank ser flere fordeler med kontanter:

  • Hvis tillitene til bankene kommer under press i finanskriser eller ved fare for streik, er det bra å kunne ta ut kontanter.

  • Kontanter gir konkurranse til kontopengene i bankene. Vi unngår at bankene får et monopol på betalingsmidler.

  • Kontanter er en beredskapsløsning hvis strømmen eller de elektroniske systemene svikter.

Hvis de store sedlene blir borte, blir det mer tungvint å skaffe seg, oppbevare og bruke kontanter.

På G-sport i Storgata har Fredrik Sikkerbøl (21) nettopp kjøpt seg sko og betalt med en 1000-lapp.

– Seddelen var en gave jeg har hatt liggende lenge.

Kontantenes organisasjon

Interesseorganisasjonen Ja til kontanter oppgir på sine hjemmesider at de siden starten i 2015 «er blitt til mer enn ti tusen, men formålet har forblitt uforandret: Å bevare kongens mynt.» Facebook-gruppen deres har 29.000 medlemmer.

Organisasjonen kjemper mot et kontantfritt samfunn. «Med utfasing av kontanter, vil bankene ha full økonomisk kontroll på oss menneskene. Datamaskiner vil ta over kontrollen og bankene kan da i realiteten innføre gebyrer på alt de vil», skriver de på sine hjemmesider.