- Sett kniven inn her. Da kjenner du at du treffer et ben.

Landbruksminister Jon Georg Dale stikker en nyslipt slaktekniv inn i et lammelår.

- Her følger kniven benet. Etterhvert ser jeg hele. Så snur jeg låret, sier Dale til Aftenposten.

Før Dale ble politiker på heltid og etterhvert landbruksminister, var han kjøttskjærer i tilsammen seks år hos Nortura i Ålesund, læretiden inkludert. Nå står han i sin tidligere arbeidsgivers lokaler på Løren i Oslo og demonstrer at han ikke har glemt sine kunster.

Se hvordan du beiner ut beiner ut lammelår litt lenger ned i saken.

Slaktingen på rekordnivå

Det er trolig bibelhistoriens fortjeneste at lam forbindes med påske. Men mens Dale holder på, holder han et varmt innlegg for å bruke mer lammekjøtt året rundt. Her er han og samvirkeeide Nortura helt på linje. Det er overproduksjon på lam. Nye lammeprodukter som mørbrad og salt lammekjøtt får opp salget.

Det har faktisk aldri noe år blitt slaktet flere lam enn i 2016, melder fagorganisasjonen Animalia.

- Vi er nå 6000 over totalantallet i 2004, som var det forrige rekordåret. Slaktevekt pr. lam er 0,12 kg høyere enn den gang, skriver organisasjonen, og presiserer at det ikke finnes god statistikk fra før 1996.

Skjærer av skanken – får en middag til

Rundt ham ligger det som var et helt halvt lam i store stykker. Det ser lekende lett ut, for en som kan. Nå har han kastet seg over låret.

- Nå kommer vi til det vanskelige punktet, sier han og peker på nøkkelbenet som er festet i lårbenet.

- Mange pleier å steke et helt lår. Det gjør ikke jeg, forklarer statsråden og peker den nederste delen av låret: lammeskanken.

- I stedet for å la den bli værende på låret, tar jeg av den, for da har jeg til en middag til, sier han, og bøyer på låret for å se hvor det er leddet. Der gjør han kort prosess – og skanken ligger der.

Bøndenes krav fremmes over påske

Det går ikke lang tid fra årets påskelam er fortært til jordbruksoppgjøret begynner. 26. april kommer bondeorganisasjonens krav.

På spørsmål om det er noen overføringsverdi å kunne svinge med kniven når han møter bøndene i oppgjøret, svarer han kjapt at det er bedre å bruke kjøttkniven på døde dyr enn på folk i forhandlinger.

- Men jeg er opptatt av det jeg har fått til, at inntektene har gått opp selv om subsidiene nesten er uendret, sier han, og legger til at han tror det over tid styrker norsk jordbruk.

Lars Petter Bartnes, leder i Norsk Bondelag, mener Dale er på kollisjonskurs med Stortingets mål om økt matproduksjon fordi politikken bare favoriserer større gårder.

- Det er ikke mulig å øke matproduksjonen uten å stimulere også de mindre og mellomstore gårdene, som samlet står for mer enn 50 prosent av produksjonen, sier Bartnes til Aftenposten.

Lettere å investere for dem som har mye areal

Dale vil ikke si seg enig i at han har vridd støtten mer i retning av å premiere bønder som driver stort. Han velger å fremstille det slik: Han har ønsket å stimulere til økt matproduksjon. Og det forutsetter i hans øyne at de som har «arealgrunnlag nok til å investere, står friere til å gjøre det». Det har de gjort, og inntektene deres har gått opp.

- I sum har det bidratt til å realisere Stortingets mål om økt matproduksjon. Det blir ikke økt produksjon hvis ingen produserer mer mat, sier han.

- Hva da med alle dem som nå har investert i store nye driftsbygninger og utstyr, hvis Frp får gjennomslag for partiets egentlige ønske om å bygge ned importvernet? Er det ikke da de som nå har investert stort som risikerer å bli mest skadelidende?

- Jo, det går ikke an å være landbruksminister og ikke mene at importvernet er viktig for norsk landbruk.

Importvernet er viktig, men endringer vil komme

- Men går det an å være landbruksminister fra Frp å mene det?

- Vel, altså å erkjenne at importvernet er viktig for landbruket, tror jeg alle i Frp gjør, sier han.

Men Dale mener økt handel uansett vil komme, både fra EU og mindre utviklede land som «stort sett har landbruksprodukter å selge».

- Da har vi to muligheter, enten å velge Sp-metodikken og holde seg for øynene og håpe at det går bra, eller å bruke det tidsrommet vi har nå, til å gjennomføre reformer i jordbruket slik at det i større grad vil være i stand til å møte denne konkurransen. Handelen vil komme, og å prøve å late som noe annet er å lure seg selv.

Må konkurrere på mer enn pris

- Men klarer en stor norsk sauebonde å produsere billig nok til å konkurrere med en stor sauebonde fra f.eks. New Zealand?

- Nei, hvis du legger til grunn at det eneste som betyr noe for norske forbrukere er prisen på norske matvarer, så vil det være krevende for norsk landbruk. Men slik er det jo ikke, sier han.

Norske forbrukere foretrekker i dag i stor grad norsk mat, og Norge har andre konkurransefortrinn enn pris; lavt forbruk av antibiotika, påpeker han.

Frp-statsråden legger til at det ikke går an å tro at man selv skal få tilgang til markeder «hvis du beskytter deg selv».

- Frps politikk i er i stor grad bygget på forståelsen om balanse i handelsmarkedet. Det gjør at selv om importvern er viktig for landbruket og videreføres i denne perioden, er det andre hensyn man må ta, sier han og viser til at også jordbrukssektoren må importere fôr og annet.

- Vil få store konsekvenser

Bondeleder Bartnes minner om at «handelsavtaler som vil gi utenlandske landbruksvarer lettere adgang til det norske markedet, vil være et bevisst politisk valg som svekker norsk evne til å produsere mat.»

- Det er ikke noe som bare kommer til å skje, slik landbruksministeren synes å mene, sier han.

Beskyldes for mageplask

Stortingsflertallet har akkurat vendt tommelen ned for mange av Dales forslag i landbruksmeldingen. «Mageplask,» var uttrykket Ap brukte.

Selv sier landbruksministeren at han synes det er «artig at Ap og Sp nå måler sin politikk basert på hva de klarer å stoppe av forslag fra meg».

Men kjøttskjæreren fra Møre og Romsdal erkjenner at han har fått liten støtte for sin politikk på mange av de folkemøtene han har vært på denne vinteren. Men det forklarer han med at de har vært arrangert av bondeorganisasjonene.

- Føler du at Frp får støtte for sin politikk hos bøndene?

- I møtet med enkeltbønder opplever jeg jo at mange ser de har fått nye muligheter, sier han.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Høysesong for lamming

Dale har tilbrakt mange påsker i fjøset. Påsken kan sammenfalle med høysesong for lammingen.

- Det er årets høydepunkt. For meg som har vokst opp på sauebruk og er glad i dyr, starter det der, sier han.

Dale poengterer at sauebønder i stedet for å følge kalenderen følger produksjonssyklusen: Lammefødsler, sauer som sendes til fjells, slåtten, tilsyn med dyrene i fjellet og så sauesankingen ned fra fjellet om høsten.

- Å drive med husdyr, er å være med når nye liv blir til, og å ta beslutninger om når det skal ende. Det er en dimensjon ved jordbruket som mange bønder lar seg fascinere av, sier landbruksminister Jon Georg Dale.