Rema-sjef Ole Robert Reitan står med begge beina plantet midt i åkeren, langt fra butikkhyllene han ellers er så glad i å vise frem.

Blant kål, bringebær, spelt, kyr og hester snakker han med bøndene Inger Ivarrud og Rune Myrseth. Da dukker det opp ideer til butikkhyllene.

– Det gjør vi bare, sier Reitan til Aftenposten til forslaget om å bruke en gammel havresort til havregrøt og müsli.

– Her er papir og penn, repliserer styremedlem i stiftelsen Fokhol Gård, Cato Schiøtz.

Årsaken til at Reitan har havnet på jordet, er at han i dag signerer avtalen om å støtte en av de største økologiske gårdene i Norge. Avtalen skal gi støtte til utvidelse av økologisk produksjon og skal gi en garanti om at Rema kjøper det gården kan produsere. Men aller viktigst: Fokhol gård er en av grunnene til at han kastet øl, brus, tannpasta, såpe og syltetøy ut av butikkene tidligere i år.

Tøft år

Det har vært tidenes tøffeste år så langt for Ole Robert Reitan. Storlanseringen av appen Æ skulle være en fest for både kjøpmenn og forbrukere, i stedet ble det en uendelig historie om alle varene som ble kastet ut av butikkene. Kjøpmenn tapte penger, forbrukerne fant ikke favorittene sine og alle var sinte på kjøpmannen fra Trondheim.

Til tross for et tøft halvår, Reitan tror fremdeles på kongstanken fra januar. Hovedargumentet er som det var i fjor høst: Butikkene i Norge er blitt for like. Rema skal skille seg ut, og for å klare det, må noen varer ut for å gi plass til nye ting.

– Jeg får nesten tårer i øynene av å se på dette landskapet. Noe av det aller morsomste med å lede Rema 1000 er å få være med på å bidra til norsk produksjon av økologisk mat.

Og da er vi tilbake til åkeren på Stange i Hedemark. Her, på solsiden av Mjøsa, er det biodynamisk produksjon av korn, poteter, grønnsaker, melk, kjøtt og fôr. Biodynamisk har noen ytterligere krav sammenlignet med økologisk produksjon, de kan ikke drive konvensjonelt samtidig og dyrene kan kun spise det som dyrkes på gården. Helheten er det viktigste.

– Avtalen med Rema har vært en lang prosess for oss, sier bonde Inger Ivarrud.

– Nå håper vi på en større forståelse fra dagligvarebransjen, det er ingen tvil om at det har vært en kulturkollisjon mellom oss bønder og de om skal selge maten, fortsetter hun.

Dansk inspirasjon

For ett år siden sto Reitan mellom butikkhyllene i Oslo og lovet å satse mer på økologisk mat. Da snudde de opp ned på en av Rema-butikkene, for å teste hva de kunne gjøre for å selge mer økologisk.

– Vi lærte fort at vi må satse for å selge. Hvis det ligger tre løk i en eske, blir de liggende, sier Reitan, og legger til at det trengs urbane forbrukere for å selge økologisk mat.

Ikke lenge etter kjøpte Rema den økologiske leverandøren Kolonihagen og lansert en rekke økologiske produkter.

– Nå skal vi lære av hverandre. Bøndene her må reise til Danmark og utveksle informasjon, sier Reitan og inviterer dem på direkten.

– Foreløpig koster denne avtalen mer enn den smaker, men i et lengre perspektiv vil forbrukerne sette pris på dette. Det er ulogisk at det skal være bedre å sprøyte gift på maten vår når vi kan få bedre kvalitet og være like effektive uten giftstoffene, sier Reitan.

Bonden Rune Myrseth forklarer hvordan halmen til kornet brukes i fjøset, og hvordan gjødselen etter kyrne brukes til å gjødsle jordene, hvordan produksjonen flyttes fra jorde til jorde for å få det riktige næringsinnholdet i jorden og dermed gode avlinger.

– Nå drømmer vi om en ny bygning, et fjøs der kyrne kan gå løs, en ny høytørke som ikke er avhengig av godt vær, solceller på taket for å utnytte solvarmen, sier Myrseth og gjør regning med at Rema skal være med å støtte det prosjektet.

Fall i økologisk produksjon

Mens norske forbrukere stadig kjøper mer økologisk mat, har produksjonen stagnert og i noen grad gått tilbake, de siste årene.

I 2016 kjøpte vi økologiske matvarer i dagligvarehandelen for nesten 2,5 milliarder kroner, som var en økning på 24 prosent fra 2015. Totalt omsetter vi dagligvarer for 169 milliarder kroner. Det selges mest av økologisk melk, syrnet melk og gulrøtter, viser tall fra Landbruksdirektoratet.

– Økologisk Norge, Norges eneste landsdekkende, demokratiske organisasjon som utelukkende jobber for å fremme økologisk produksjon og forbruk

Styreleder Jostein Trøite i Økologisk Norge, som jobber for å fremme økologisk produksjon og forbruk, synes det er positivt at Rema nå satser på økologisk mat, men er litt skeptisk til at de knytter seg så tett til et gårdsbruk:

– Jeg er litt avventende til et samarbeid med enkeltgårder. Det bryter med det politiske systemet med samvirke vi har i dag. Vi ønsker et økologisk landbruk over hele landet, det kan bli problematisk hvis Rema knytter seg til de store enkeltgårdene på østlandet, sier Trøite.

Salget øker i alle kjeder

Alle dagligvarekjedene har opplevd en vekst i salg av økologisk mat. I fjor var Coop en av vinnerne, de sto for 95 prosent av veksten.

Hittil i år er veksten på drøye 15 prosent, men Coop Megas satsing på Änglamark med 20 prosent bonus, har bidratt til at veksten er enda større.

– At konkurrentene nå kommer etter, betyr at leverandørene vil jobbe enda hardere med økologiske alternativer, så dette er bra for kundene, sier kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis i Coop.

Også Norgesgruppen opplever en sterk vekst. De vil derfor ta inn mange nye økologiske varer ved neste lanseringsvindu.

I fjor omsatte vi for rundt 2,5 milliarder kroner i økologiske matvarer i norske dagligvarebutikker. Totalt var omsetningen på 169 milliarder kroner.