Fristen for å bli enig med kreditorene gikk ut tirsdag klokken 17. Nå varsler selskapet at fristen utsettes til torsdag 5. oktober klokken 17. Selskapet vil bruke de neste dagene på å forhandle videre med kreditorene.

- Vi trenger litt ekstra tid for å samkjøre initiativene fra de ulike interessentene. Vi tror utsettelse av fristen vil forbedre sjansene for å finne en løsning, sier Norske Skogs styreleder Christen Sveaas i en børsmelding.

Norske Skog gjorde gjennomførte på 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet en rekke oppkjøp av konkurrenter, med lånte penger. Den store gjelden, sammen med et vanskelig marked for avispapir, har skapt store økonomiske problemer for selskapet.

Kriseplan

Norske Skogs styreleder Christen Sveaas la 18. september frem en kriseplan for å redusere Norske Skogs gjeld fra rundt ni til tre milliarder kroner. Forslaget innebærer at store deler av gjelden blir gjort om til aksjer i selskapet.

Partene som må bli enige om en løsning kan deles i tre ulike grupper:

  • Dagens eiere av Norske Skog

  • Långivere til Norske Skog som har sikret lånene sine med pant i selskapets fabrikker

  • Långivere til Norske Skog som ikke har noen sikkerhet for sine lån.

Den pantsikrede gjelden er på rundt 3,9 milliarder kroner, mens lånene uten sikkerhet er på rundt 4,7 milliarder.

Vil overta fabrikkene

Sven Ombudstvedt, tidligere konsernsjef i Norske Skog, leder en gruppering av kreditorer som har sikret sine lån med pant i papirfabrikkene til Norske Skog.

Disse har allerede satt inn nye styremedlemmer i selskapene som eier papirfabrikkene, og varslet at dersom gjeldsplanen ikke får tilstrekkelig støtte, så vil de overta fabrikkene og drive dem videre. Norske Skog vil da stå igjen uten inntekter og gå konkurs.

Ombudstvedt har tidligere tonet dramatikken for de ansatte dersom dette blir utfallet.

- Fabrikkene vil drives videre, men fabrikksjefene og de ansatte vil få et nytt styre å forholde seg til. Dette får ingen konsekvenser for de ansatte, uttalte Ombudstvedt til Dagens Næringsliv.

75 prosent må si ja

For at styrets redningsplan skal realiseres, må långivere bak minst 75 prosent av gjelden si ja. I tillegg må to tredeler av dagens aksjonærer i Norske Skog si ja.

Dersom forslaget går gjennom vil de sikrede långiverne sitte med 94 prosent av aksjene i Norske Skog. De usikre kreditorene vil få fire prosent av aksjene, mens dagens eiere vil sitte igjen med to prosent.

Store deler av de pantsikrede kreditorene har allerede støttet styrets forslag til gjeldsløsning. Forslaget har derimot blitt kraftig avvist av de usikre långiverne, som i forrige uke i stedet lanserte sitt eget forslag. Dette ble igjen avvist av de sikrede kreditorene.

Fristen for å akseptere redningsplanen var tirsdag klokka 17, etter at den før helgen ble utsatt i fire dager.

Forhandlet gjennom natten

Sven Ombudstvedt bekreftet tirsdag overfor Adresseavisen at det søndag kveld og natt til mandag hadde vært kontakt mellom de ulike kreditorgruppene.

- Utsettelsen betyr vel at selskapet mener det er lurt med tanke på de prosesser som pågår, men det begynner å nærme seg overtid av overtiden nå, sier Ombudstvedt til Adresseavisen tirsdag kveld.

- Tror du på en løsning innen den nye fristen?

- I utgangspunktet tror jeg alle ønsker det, men det er vanskelig å finne en løsning. Jeg har ikke noe veldig annet syn på det i dag enn tidligere. Det hadde vært en fordel for de operative enhetene at det kom en avklaring snart. Vi nærmer oss et punkt hvor det viktigste blir å få en avklaring.

- Kan du si noe om diskusjonene som pågår?

- Det er ikke så lett å si noe om det, men det som er åpenbart er at dette er et verdispørsmål. Det handler om fordeling av verdier.

- Kan det være aktuelt for långiverne med pantesikkerhet å si fra seg noe sammenlignet med forslaget som ligger på bordet?

- De pantsikrede långiverne har opplevd en dramatisk nedjustering av selskapets resultater, og det er begrenset hvor langt man kan flytte seg, sier Ombudstvedt.

Styret i Norske Skog har tidligere varslet at de sammen med de sikrede kreditorene vil lage en beredskapsplan for en konkurs, i tilfelle forslaget ikke får tilstrekkelig støtte.