Privatøkonom Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN har analysert lån banken har gitt, og ser at de nye boliglånskravene gir kutt i hyttebudsjettet for enkelte grupper.

- Vi har tidligere sett en trend som tilsier at førstegangskjøpere av hytte har blitt stadig yngre, men nå har denne utviklingen bremset opp. Det er nå færre unge som kjøper hytte, sier Reite som mener dette skyldes de nye boliglånskravene.

- Mange av de yngste hyttekjøperne møter raskt taket på maksimalt lån når de skal kjøpe hytte. Du kan nå maksimalt låne fem ganger bruttoinntekt, og det er krav til avdrag på alle lån over 60 prosent av boligverdi. Begge deler fører til at hyttedrømmen utsettes for dem som er i etableringsfasen, sier Reite.

Godt salg av nøkterne hytter

Reite viser til at det fortsatt er god fart i salget av hytter i prisklassen under 2,5 millioner, men også her er det nå færre av de yngste kjøperne. Samtidig er det blitt lavere etterspørsel etter de dyreste hyttene.

- Av hyttekjøpskronene kommer nå 74 prosent fra lån. Dette er en nedgang fra 84 prosent i 2016 og vi er dermed tilbake på 2014-nivå. Dette tyder på at folk tar mindre risiko ved hyttekjøp, eller at bankene også har strammet inn slik at færre får låne så mye til hyttekjøpet. Vi ser også en svak nedgang i totalbelåningen for hytte og bolig. Den er ned til 69 prosent fra 71 prosent i 2016, sier Reite.

Hyttekjøp er en stor investering

Reite sin analyse viser at blant hyttekjøperne under 49 år er det en stor andel som har høy samlet gjeld sett ut fra inntekt.

- Hyttekjøpet er en stor investering, og mange har fremdeles høy boliggjeld fra boligbytter. Samlet for hyttekjøpere har en av seks en samlet gjeld over 4,5 ganger inntekt, og nærmer seg boliglånstaket, sier Reite og da vil det naturligvis bli vanskelige å ta seg råd til hytte i tillegg.

- Det er klart at de nyeboliglånsreglene er med på å redusere kjøpeevnen, og særlig for de yngste kjøperne får dette effekt på hva de kan kjøpe for. Man må også i større grad enn før ta hensyn til at hyttekjøpet kan låse økonomien, og gjøre det vanskeligere å låne mer på bolig etterpå, sier Reite.

Reite ser også et fall i hvor stor andel lån kundene tar opp ved hyttekjøp, og hvor mye de bruker av oppsparte midler.

- Litt større usikkerhet om boligpriser slår nok direkte inn på hvor høyt man ser det som forsvarlig å låne opp for et hyttekjøp. En annen hypotese er at dette skyldes endring i hvem som kjøper. De som kjøper hytte litt mer som et innfall har trolig høy grad av gjeldsfinansiering, men de som har forberedt hyttekjøp lengre, og kanskje også satt av midler til det er ubekymret for å kjøpe.