Politiske reaksjoner på statsbudsjettet

- Et godt utgangspunkt, sier Venstre. Det er AP og SV uenig i

SV mener statsbudsjettet er gull for de rikeste. Ap mener det er liten vilje til å satse på velferd og arbeid. Ikke uventet møter statsbudsjettet motstand hos opposisjonen.

Finansminister Siv Jensen.

Saken oppdateres.

Forslag til statsbudsjett 2018 legges frem av finansminister Siv Jensen klokka 10.00 torsdag. På vei inn til Stortinget uttryker Jensen at magefølelsen er god, og vel oppe på talerstolen sier hun at politikken har virket, men at jobben ikke er gjort.

- Oljen vil være viktig i årene som kommer, men vi kan ikke baseres oss på at den skal være like stor drivkraft. Oljepengebruken øker med 6,3 milliarder kroner, – det er 2,9 prosent. Den økonomiske veksten ligger an til 2 prosent i år, en dobling av det vi så for oss i mai, sier Jensen.

LES OGSÅ: Dette får Trøndelag penger til neste år

LES OGSÅ: Dette betyr statsbudsjettet for lommeboka di

Dette sier Ap:

Men det tok ikke mange minuttene før de første reaksjonene kom, og ikke overraskende er Arbeiderpartiet kritisk.

- Høyre og FrP-regjeringen viser liten vilje til å satse på arbeid og velferd. Dette er ikke et statsbudsjett som tar tak i de store oppgavene, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Støre påpeker at Norge har en stor oppgave i å få flere ut i arbeid, klimautslippene ned, bedre omsorg for de eldre og å få flere elever til å lykkes i skolen.

- Det er altfor svak satsing på tidlig innsats og flere lærere i skolen. Det er ingen løft for bedre kvalitet i eldreomsorgen, og regjeringen står fortsatt på at de ikke vil gi tilskudd til å rehabilitere sykehjem. Vi ser heller ingen tydelige grep for å nå 2030-målene i klimapolitikken, sier Støre i en pressemelding.

Trond Giske

 

Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Trond Giske er glad for at det nå går bedre i norsk økonomi. Han påpeker imidlertid at regjeringen har brukt opp mye av handlingsrommet gjennom høy oljepengebruk og dyre skattekutt de siste fire årene.

– Jeg vil først få gratulere finansministeren med gjenvalg. Jeg må innrømme at det var noen av oss som hadde håp om å kunne si morn'a Jensen, men isteden ble det morn igjen, Jensen, innrømmet Trond Giske ifølge NTB.

Siv Jensen passet da også på å gratulere Giske med den prestisjefylte posisjonen da hun skulle svare på det som ble en svært kritisk tirade fra Giske mot regjeringens forslag til statsbudsjett.

Om regjeringens satsing på alt fra skaping av nye arbeidsplasser til å trygge framtiden for pensjonistene og uføre, var Trond Giske krystallklar:

– Det er knapt merkbart. Det er det knapt spor etter en arbeidspolitisk satsing.

Giske kaller regjeringen passiv og sier statsbudsjettet overhodet ikke følger opp regjeringspartienes lovnader med konkret handling.

LES OGSÅ: Ikke penger til elektrifisering av Trønderbanen i budsjettet

Les alle våre saker fra statsbudsjettet 2018 her.

Dette sier SV:

Forslaget til statsbudsjett favoriserer de rikeste, fastslår SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski.

– Dette er et statsbudsjett som er gull for de rikeste, men gråstein for dem som har minst i Norge, sier Kaski, til Nettavisen.

– Regjeringen fortsetter sine viktigste prosjekter fra de siste fire årene, de gir store skattelettelser til de aller rikeste – den her gangen med Arbeiderpartiet sin velsignelse. Mens det er folk flest, og de som har minst som får regninga for de trangere tidene som vi går i møte, sier hun.

Kaski mener regjeringen ikke tar klimaendringene og økte forskjeller i samfunnet på alvor.


Fakta om statsbudsjettet 2018
  • Forslag til statsbudsjett 2018 legges fram av finansminister Siv Jensen (Frp) torsdag 12. oktober klokken 10.00
  • Statsbudsjettet omhandler statens utgifter og anslåtte inntekter i et kalenderår. Det fastsetter også satsene for innkreving av skatter og avgifter. Det blir samtidig lagt fram et nasjonalbudsjett, som er en mengde anslag for hele den økonomiske utviklingen og er styrende for rammene i statens eget budsjett.
  • Ettersom Høyre og Fremskrittspartiet utgjør en mindretallsregjering, er de avhengig av støtte fra andre partier i Stortinget for å få budsjettet vedtatt. Mest aktuelle samarbeidspartier er Venstre og KrF. De fire borgerlige partiene vil starte sine budsjettforhandlinger i begynnelsen av november.
  • Regjeringen er avhengig av å få flertall for budsjettet sitt i Stortinget for å bli sittende.
  • Gjennom høsten skal det behandles i de ulike komiteene på Stortinget. Samtidig diskuteres det i partigruppene på Stortinget, og hvert enkelt parti i opposisjon vil lage sitt eget alternative budsjett.
  • Det endelige statsbudsjettet for 2018 vedtas senest i midten av desember.
  • Statsbudsjettet trer i kraft 1. januar 2018.
  • I løpet av 2018 vil det skje endringer i statsbudsjettet som er vedtatt. De største endringene kommer på våren, når revidert nasjonalbudsjett kommer.

- Venstre: - Godt utgangspunkt

For å få støtte for sitt budsjett må regjeringen ha støtte fra Venstre og KrF.

Venstres finanspolitiske talsperson, Terje Breivik, mener budsjettet gir et godt utgangspunkt for forhandlinger.

Terje Breivik (V)

- Regjeringens forslag til statsbudsjett er godt tilpasset den økonomiske situasjonen med fallende ledighet, økt vekst og stigende optimisme. Det burde likevel bidratt sterkere til den omstillingen vi skal gjennom, med økt satsing på klima- og miljøtiltak, skole og utdanning, gründere og nye bedrifter. Venstre kommer også til å arbeide for like muligheter for alle gjennom flere målrettede fattigdomstiltak, spesielt rettet mot barn, sier Breivik.

Han mener at forslaget til statsbudsjett viser at den politikken regjeringspartiene, Venstre og KrF har stått sammen om, har virket.

- De aller fleste pilene peker nå i riktig retning.  Regjeringens forslag for 2018 er derfor et godt utgangspunkt for de kommende forhandlingene i Stortinget. Venstre vil spille en konstruktiv rolle og gjøre et litt grått budsjett både grønnere, rausere og mer framtidsrettet, sier Breivik.

KrF: - For dårlig for familier

- Regjeringens forslag til statsbudsjett er positivt på mange områder, men er for dårlig for familiene, skolen og bistand, mener KrFs Kjell Ingolf Ropstad.

– Budsjettet er på 1.300-1.400 milliarder kroner. Det er logisk at det er uenighetspunkter, men alt i alt synes jeg budsjettet er bra og ligger godt til rette for forhandlinger, sier han.

Han savner det «gule» stempelet på budsjettet og lover at partiet vil være tøffe i de kommende forhandlingene om fordelingen av pengene.

– Vi skal være konstruktive, men vi skal også komme med tøffe krav for dem som trenger det mest, sier Ropstad.

Les også: NHO:- Et svært så moderat opplegg

Sp: - Stort løftebrudd

- FrP lovet i 2013 at bompengene skulle fjernes og drivstoffavgiftene skulle ned. Resultatet ble rekordøkning i både bompenger og avgifter. For få måneder siden lovet de at eiendomsskatten skulle fjernes, de hadde til og med radioreklame med det som hovedsak. Hva skjer i det første budsjettet? Eiendomsskatten fortsetter som før. Regjeringens største satsing er et løftebrudd, sier Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum.

Senterpartiet reagerer på en skatte- og avgiftsprofil som ikke gjør noe for vanlige familier, samtidig som den belønner de som har mye fra før.

-I valgkampen beskyldte regjeringspartiene Senterpartiet for å svartmale det som skjer i distriktene. Det vi gjorde var å beskerive realitetene som de som bor i distriktene opplever hver dag. Nå har vi nok en gang fått det svart på hvitt: Regjeringens største kutt kommer i midlene som går til distriktene, for eksempel halveres midlene som skal bygge bredbånd i distriktene, sier han.

...Og dette mener MDG:

MDGs stortingsrepresentant Une Bastholm mener statsbudsjettet for 2018 best kan beskrives med et stort spørsmålstegn når det gjelder klima. 

Bastholm kom med påstanden da hun kommenterte budsjettet i Stortinget.

– Budsjettet er veldig vagt på klimatiltakene. Samtidig mangler det et klimaregnskap og et klimabudsjett. Det er riktignok en liten liste der over klimatiltak, hvor man også prøver å regne på utslippene. Det er en unøyaktig liste og det er ikke den listen Stortinget trenger for å vite hvordan vi kan drive klimastyring i Norge, sa hun.

Er Adresseavisen sannspådd? Vi prøvde oss med en «Dette sier partilederne om statsbudsjettet» dagen før dagen

Gikk du glipp av disse?