Den store prisøkningen på mat i juli har satt landbruksministerens sinn i kok. Dagligvareekspert Erik Fagerlid mener feriestemningen i juli oppmuntret matkjedene til å kutte ut gode tilbud, slik at maten ble mye dyrere.

- Det er færre folk som har et vanlig handlemønster i juli. Vi forbrukere er i feriemodus, bryr oss ikke så mye om å planlegge, men vil spise det vi føler for der og da. Da blir vi enda mindre rasjonelle enn vanlig, sier han til aftenposten.no

Hans budskap er at matkjedene bevisst utnyttet dette i juli.

- Lite bevisste

Fagerlid er partner i PA Consulting Group. Han mener norske forbrukere generelt er lite prisbevisste i matbutikken.

- Vi er blant dem som handler flest ganger i uken i Europa, noe som tyder på at vi planlegger lite. Svært få av oss bruker huskelapp, noe som fører til at vi gjør en rekke impulskjøp, sier han.

Han bruker seg selv som eksempel.

- Hvis jeg hadde brukt litt mer tid og energi på å planlegge hva familien min trenger i løpet av en uke og lest kundeavisene, hadde jeg sett at Meny i dag har 30 prosent avslag på bearbeidet fisk, sier han.

To målestokker

Prisveksten måles vanligvis på to måter: veksten fra måneden før og veksten siste året.

I tillegg kan en se på prisveksten over mange år. Matprisene var ikke noe å snakke om inntil i juni i år. Regnet helt tilbake til januar 2005 hadde de steget nesten nøyaktig like mye som resten av varene og tjenestene vi forbruker.

Det har vært ganske store avvik underveis. Særlig i 2008 og 2009 steg matprisene mye raskere enn andre priser, men deretter falt de sakte i et par år, slik at de kom på linje med andre priser igjen.

Opp i juli

Så spratt matprisene opp med hele 3,2 prosent fra juni til juli i år. Ifølge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) er dette den høyeste månedsveksten siden juli 1982.

Prisene på hele forbruket vårt samlet steg med bare 0,5 prosent. Dette er regnet eksklusive strømprisen som svinger med været og prisene på drivstoff som svinger med oljeprisen og uroen rundt om i verden.

Men hvem som hadde skylden i den lange kjeden fra bonden til matbutikken var det ingen som kunne svare tydelig på i forrige uke.

Blir politikk

Fiskeriministeren kaller ikke inn fiskehandlerne til møte når fisken stiger i pris, og samferdselsministeren kaller ikke inn oljeselskapene når bensinprisen stiger.

Da er det annerledes med det vi har på bordet til frokost, middag og kvelds. Gjennom landbruksoppgjørene er staten tungt inne. Matvarekjeden ble derfor raskt kalt inn til møte hos landbruksminister Sylvi Listhaug.

Alle bedyret sin uskyld og hevdet de ikke hadde økt marginene sine. Nå skal de levere Listhaug lister med prisene de betaler bakover til matleverandørene.

Deretter ligger det nok an til nye møter hos ministeren. Da vil trolig Gilde, Tine, Orkla, Bama og andre leverandører sitte rundt bordet.

Fagerlid i PA Consulting Group mener at dersom alle blir litt mer bevisste, kommer det ganske raskt til å vise seg igjen hos kjedene.

- I dag tjener NorgesGruppen og Reitan-familien godt med penger og Orkla nok. Dersom ikke forbrukerne utfordrer dem, kommer de ikke til å gjøre noe med konkurransen, sier han.