Nordmenn har stor tro på privatøkonomien sin og sparer også mer enn før. Foto: Aas, Erlend, NTB scanpix

Det viser den siste oppdateringen av Forventningsbarometeret. Samtidig som svært mange tror på en enda bedre privatøkonomi om ett år, er viljen til å spare høy.

– Vi kan se tilbake på flere år med en sterk vekst i nordmenns disponible inntekt, og utsiktene fremover er gode. Fortsatt lave lånerenter, et lønnsoppgjør som på ny gir reallønnsvekst og stigende boligpriser gjør at troen på egen økonomi er realistisk fundert. Men som alltid: Det er i gode tider man har muligheten til å forberede seg på dårligere tider, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.

Delt om landets økonomi

Sammen med TNS Gallup har finansnæringens organisasjon spurt nordmenn om forventningene til egen økonomi hvert kvartal siden 1992, og aldri har optimistene vært så tydelig i flertall som nå. Spørsmålet om egen økonomi i året som kommer er ett av fem spørsmål som til sammen utgjør Forventningsbarometeret.

I den siste oppdateringen, som ble gjennomført i den andre uken i august, får privatøkonomien en poengsum på 30,4. Tallet er andelen positive svar minus andelen negative svar. Et positivt tall betyr dermed at det er flere optimister enn pessimister.

Når det gjelder landets økonomi er derimot ikke forventningene like høye. Den indikatoren ligger på 1,2, noe som betyr at de rundt 1000 personene som er spurt er omtrent delt på midten i spørsmålet om hvilken vei utviklingen kommer til å gå for norsk økonomi. Det kan være med på å forklare nordmenns sparevilje.

– Det kan virke paradoksalt at den er så høy når troen på egen økonomi er rekordsterk. Noe av forklaringen kan være at vi er usikre på utviklingen i landets økonomi, og derfor ønsker å bygge buffere dersom en svak utvikling i landets økonomi slår ut i privatøkonomien, sier Kreutzer.

Les også: DNB ser forsiktig vekst og fortsatt lav rente

Flere indikatorer

De tre siste spørsmålene som utgjør Forventningsbarometeret er hvorvidt økonomien – både den private og den nasjonale – er bedre i dag enn den var for ett år siden, og om dette er et godt eller dårlig tidspunkt for å kjøpe inn større husholdningsartikler.

– Vi registrerer en vekst i andelen som vurderer at det nå er et godt tidspunkt å gjøre større anskaffelser. Den gode inntektsutviklingen gir rom for både økt sparing og noe økt konsum, forklarer Kreutzer.

Alle indikatorene er positive i undersøkelsen som gjelder årets tredje kvartal, og den samlede indikatoren er på 21,2 etter at den er justert for sesongsvingninger.

– Den har steget de to siste kvartalene i år, etter en svak utvikling i fjor høst og i vinter, sier finansdirektøren og setter den i sammenheng med boligprisene, som er spesielt viktig for nordmenn, som ligger på verdenstoppen i å eie bolig.

Les også: Boligprisene opp 0,1 prosent i juli

– Boligprisene har fulgt samme mønster, med et prisfall i andre halvår i fjor og en prisoppgang i første halvår i år. Stigende boligpriser, i en tid da mange har spådd en flat eller fallende utvikling, bidrar selvsagt til den privatøkonomiske optimismen.