Aqua Gen er allerede verdens største i lakseavl, og større skal selskapet bli. Satsing på nye fiskearter er høyaktuelt, og snart blir det knoppskyting i enda en verdensdel.
Endret: 07.01.2008 kl. 06:30
- Med markedsandeler på 60 prosent i Norge og over 35 prosent globalt, stanger vi litt i taket når det gjelder videre ekspansjon i avl på laks og regnbueørret. Men arter som torsk i hjemlige farvann, for ikke å snakke om mange, til dels ukjente under fjernere himmelstrøk, byr på spennende utfordringer. Det blir ikke lenge til vi etablerer oss i Asia, sier adm. direktør Odd Magne Rødseth til Adresseavisen.
Formelt er tyske EW Groups oppkjøp av 50,2 prosent av Aqua Gen-aksjene ikke helt i boks ennå. Andre eiere har frist til 7. februar for eventuell bruk av forkjøpsrett til aksjene som EW vil betale 430 millioner kroner for. Men ingen av de to store, Marine Harvest og Cermaq, har signalisert noen slik interesse, og Rødseth regner med at tyskerne blir majoritetseiere.
Tro på tyskere
- Jeg var i utgangspunktet litt skeptisk selv til å få inn en tysk «mastodont» som hovedaksjonær. Vel er det Bremen-baserte fjærfegenetikk-konsernet EW Group stort, med rundt 4000 ansatte og seks milliarder kroner i årsomsetning. Men holdingselskapet Erich Wesjohann eies av seks personer som har vist at de tenker langsiktig og forstår seg på avlsarbeid. Nettopp langsiktigheten, tilgangen på kompetent kapital og på ny teknologi, har fått meg til å endre oppfatning, sier Rødseth.
Mens bl.a. sentrale næringspolitikere fortsatt mener det er feil å selge kontrollen over verdens fremste lakseavlsselskap ut av landet, er Aqua Gen-sjefen overbevist om at det er til beste både for selskapet og for norsk oppdrett.
- Jeg ser flere muligheter enn begrensninger i eierskiftet. Kapital trenger vi for å ekspandere videre. Selv om veksten først og fremst vil komme i nye markeder og på nye arter, vil laks ennå i mange år være vår viktigste art. Og avlsprogrammet for laks blir liggende her i Midt-Norge, slår Odd Magne Rødseth fast.
God butikk igjen
Det er ikke minst i sunnmøringen og biologen Rødseths fire år lange sjefsperiode Aqua Gen har blomstret til. Så sent som i 2003 var omsetningen nede i 61 millioner kroner, og resultatet før skatt var på minus 21,6 millioner kroner. Året etter passerte driftsinntektene 110 millioner, og et plussresultat på vel fem millioner kroner kunne bokføres. I 2007 føk omsetningen opp i 230 millioner kroner, og Rødseth venter seg et resultat før skatt i størrelsesorden 60 millioner kroner - dobbelt så mye som året før.
I lakseavlens tidlige år var hurtigere vekst det fremste målet. Og rask fiskevekst ble oppnådd. Senere kom andre egenskaper hos fisken i forgrunnen: kjøttkvalitet (fin, rød farge), fettinnhold og -fordeling, motstandsdyktighet mot sykdom.
- Den robuste oppdrettsfisken har vært og er et ideal. Helst skal den ikke være mye forskjellig fra villaksen, sier Rødseth.
- Enorme fremskritt er gjort på helsefronten?
- Oppdrettslaksen er i dag det friskeste av «husdyrene» våre. Dette kan vi takke utviklingen av vaksiner og avlsinnsatsen for. Næringen selv innså at 1980-årenes voldsomme antibiotika-forbruk og høye fiskedødelighet ikke kunne fortsette, og tok et oppgjør med seg selv og sin situasjon. Heldigvis ga innsatsen resultater.
Norge fører an
- Aqua Gen vil ha sin del av æren for dette?
- Ingen tvil om at avlsarbeidet har bidratt til å gi oss en sykdomsresistent laks. Vi kan også konstatere at andre oppdrettsnasjoner i dag sliter med de samme problemene som Norge hadde for 15-20 år siden.
Mens vi normalt kan høste 2,5-3,0 kilo laks per rognkorn, ligger den tilsvarende «avlingen» i Chile på under ett kilo. Samtidig som norsk avl har fått frem fisk som vokser mer enn dobbelt så raskt som før, har altså dødeligheten falt dramatisk og kvaliteten gått markert opp.
Nye metoder gir avlsforskerne muligheter til lettere å se sammenhenger mellom egenskaper og gener hos fisken. Med moderne utstyr kan de bokstavelig talt gå inn i kromosomene. Resultatet blir en helt annen og større presisjon enn i tradisjonelt avlsarbeid.
Selv om markedet for oppdrettsfisk ennå går i bølger, viser forbruket en underliggende vekst på åtte-ti prosent per år. Spørsmålet blir ifølge Odd Magne Rødseth hvor dyktige oppdretterne er til å konkurrere med produsenter av kylling, svin og storfe. Enten det gjelder miljøvennlighet eller effektivitet i produksjonen, skiller kylling og laks seg svært positivt ut.
- Vi snakker om ekstremt effektive måter å produsere proteiner på. Jeg er heller ikke mye i tvil om at laks og kylling blir vanlig kost for våre barnebarn. Dermed vil det også være bruk for avlsinnsatsen som gjøres bl.a. her på Kyrksæterøra, sier Rødseth.
