Uten å fire en tomme på svært ambisiøse mål om kutt i klimautslippene, vedtok den tyske regjeringen full avvikling av atomkraften natt til mandag. Vi ser vedtaket som meget positivt.

Planen er å legge ned alle kjernekraftverkene innen 2022. Tyskland har 17 atomkraftverk som dekker om lag 23 prosent av kraftbehovet. Avvikling i kombinasjon med omstilling til alternative energikilder i løpet av bare elleve år, er i særklasse ambisiøst. Men politikken skal vise vei.

Folkelig press, velgerflukt og valgnederlag i en viktig delstat i mars, ligger bak den konservative regjeringens snuoperasjon i energipolitikken. Det er mindre enn ett år siden regjeringen forlenget reaktorenes levetid med 12 år. Beslutningen innebar avvikling rundt 2036, og ble møtte med kraftige motstand. Katastrofen ved Fukushima-kraftverket i Japan 11. mars forsterket den tyske skepsisen, og førte ganske omgående til at sju gamle anlegg ble satt midlertidig ut av drift. I tillegg er ett kraftverk av tekniske grunner nede, slik at atomkraftens andel av energiforsyningen nå er på 16 prosent.

De tyske ambisjonene er lette å like, men vanskelig å forstå. Sikkerheten ved anleggene vil alltid representere en risiko. Men atomkraften i Tyskland er ikke den verste, og sannsynligheten for at en tsunami skal slå ut et kraftverk er og blir svært liten. Likevel er frykten blant tyskerne så stor at den nå har fått politiske følger. Realiteten er at den har fått regjeringen til å gå tilbake til den opprinnelige tidsplanen, vedtatt av en sosialdemokratisk regjering for ti år siden.

Tyskland blir det første store industrilandet som legger ned atomkraften, dersom planene blir gjennomført. Men datostemplet politikk er ikke alltid den beste. Se på svenskene, som allerede i 1980 fattet vedtak i Riksdagen om avvikling av atomkraften innen 2010. Det har ikke gitt resultater, og dagens svenske regjering er meget fornøyd med at de har kommet seg unna vedtak som tyskerne nå har fattet.

Alternativene til tysk atomkraft kan bli en klimakatastrofe. Allerede i dag utgjør kullkraften 43 prosent av energiforsyningen. Regjeringens plan er redusert strømforbruk og mer fornybare energi. Mer vindkraft, solkraft og gasskraft mener de kan dekke behovet. Men mange er i tvil – med god grunn. Særlig i lys av klimamålene som samtidig skal innfris. Tyske velgere er like skeptiske til CO2-lagring som atomkraft.

Gassnasjonen Norge kan igjen lene seg tilbake. Prisene vil stige. Men for nordmenn kan det bety dyrere strøm.