Kuttene i oljebransjen merkes også ved NTNU. På Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk setter instituttleder Egil Tjåland seg ned ved møtebordet.
I vår var søknadene til petroleumsfag på NTNU på vei ned. Mens 420 ville inn på det femårige masterprogrammet i 2013, var samme tall nå 286.
- Søkertallene er en fin indikator på markedet. Vi opplevde en eksplosjon i søkere for noen år siden. For to år siden hadde vi det høyeste antall primærsøkere per studieplass (nærmere ni) av alle tekniske studier i Norge. Selv om søkertallene var dårligere i år, er vi likevel på andreplass nasjonalt, sier Tjåland.
Les også: Varsler slutten på oljefesten
Ny muligheter
For ham betyr kutt-tidene i oljebransjen store muligheter. For nå er kravet fra oljebransjen at utvinningen av olje og gass skal skje mer effektivt, med nye løsninger, ny teknologi.
- De som begynte her da søkertallene var på topp, er kremen av kremen av norske studenter. Snart er de klare for å jobbe i en bransje som trenger dem. For det er høy gjennomsnittsalder der nå. Da er det bra at vi står klar til å mette markedet med topp folk, sier Tjåland.
- Nøkkelpersoner
For ham er det nå viktig at potensielle søkere motiveres til å søke seg til petroleumsfag, og ikke bare lar seg påvirke av nyheter om kutt og elendighet.
- Bransjens utfordringer passer smarte folk. De som studerer her, er nøkkelpersoner for å finne og produsere olje og gass mer effektivt og miljøvennlig enn før. Den utfordringen krever de beste, de smarteste, og det er de vi har nå, sier Tjåland.
Industristøtte
Tjåland har fra NTNU sett hvordan oljebransjen har utviklet seg gjennom noen tiår. Og selv om oljeprisen nå er under 90 dollar per fat, husker han tidene da den var under 10 dollar, og at det også da ble ropt på økt effektivitet. Tjåland peker på at instituttet hans tidligere har svart på utfordringer fra bransjen og er klar til å gjøre det igjen.
- Nå trengs ny og revolusjonerende forskning. Det er det vanskelige som motiverer oss, vi vil være i forkant. Så ja, dette motiverer oss og vi opplever at industrien støtter oss og ser muligheten til å satse på forskning.
Tjåland forteller at instituttet skal ansette, og at det også satses på nytt og oppgradert utstyr.
- Schlumberger, et av verdens ledende oljeserviceselskap og med en norsk toppsjef som gikk ut herfra i 1992 (Pål Kibsgaard-Petersen, red. anm.), etablerer et nytt laboratorium her, som ett av ti universitet i hele verden. Vi har et stort og tungt samarbeid med Statoil. Våre eksterne samarbeidspartnere ser at vi leverer varene og de kommer igjen og vil øke samarbeidet. For oss er det viktig å ha industrien med oss, sier Tjåland.
Over halvparten av omsetningen på 88 millioner kroner i 2013 kom fra eksterne parter – totalt 54 millioner. Da er det ikke bare snakk om oljebransjen, men for eksempel Norsk forskningsråd.
Halvparten norske
Av studentene på mastergrad, er 50 prosent norske. På doktorgradsnivå synker andelen til 20 prosent.
- Selvsagt kan en spørre om det har vært vel høy andel av ikke-norske doktorgradsstudenter. Men vi har vært i en situasjon hvor det har vært lett å få jobb. I situasjonen vi er i nå, vil jeg spå at flere norske studenter vil ønske å gå videre på en doktorgrad.