– Jeg er veldig glad på vegne av alle arbeidstakere som nå er inne i sykelønnsordningen igjen, men regjeringen har jo ikke gått tilbake på de andre usosiale forslagene sine, sier Kristiansen til NTB.
Regjeringen er kraftig kritisert for endringene i barnetillegg, overgangsstønad og bostøtte. Også støttepartiene KrF og Venstre har angrepet budsjettforslagets sosiale profil.
Snuoperasjon
Et annet omstridt tiltak i statsbudsjettet ble omgjort mandag. Regjeringen foreslo opprinnelig å øke inngangen på sykelønnsordningen fra 0,5G til 1G, men det blir det nå ikke noe av. De fire parlamentariske lederne på borgerlig side er alle orientert om statsrådens snuoperasjon og vil gjøre de nødvendige endringene i budsjettforhandlingene.
– Vi så på dette som en mindre teknisk justering og ikke et brudd på avtalen om et inkluderende arbeidsliv, men en samlet arbeidstakerside og arbeidsgiverside hadde en annen forståelse. Derfor legger vi bort forslaget, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson til NTB.
Mandag hadde Eriksson et møte med partene i arbeidslivet for å diskutere forslaget, som innebar å øke inntektsgrensen for å få sykelønn fra 44 000 til 88 000 kroner.
Konsekvensene for statsbudsjettet er ikke store, kuttet utgjør om lag 21 millioner kroner. For regjeringen var prinsippet om hvem som skal ha rett til velferdsytelser, viktigst.
– Vi øker samtidig det skattemessige friinntektsbeløpet, og det bør være en viss sammenheng mellom hvor mye du tjener og betaler i skatt og det du har krav på av velferdsytelser, sier Eriksson.
Ros
Forslaget førte til et ramaskrik blant partene i arbeidslivet. Selv arbeidsgiverorganisasjonene slo fast at det var et klart brudd med IA-avtalen.
– Hvem som skal ha rettigheter etter sykelønnsordningen, er en del av sykelønnsordningen. Den er del av IA-avtalen som ikke kan endres uten å ha drøftet det med partene, sier NHO-direktør Svein Oppegaard.
Arbeiderpartiets Dag Terje Andersen mener Eriksson umulig kan ha skjønt rekkevidden av sitt eget forslag, mens SVs Kirsti Bergstø sier snuoperasjonen er godt nytt for dem som jobber deltid.
– Likevel er det mange som fremdeles står i fare for å miste inntekt, blant annet gravide med lav inntekt, uføre som har behov for barnetillegg og aleneforsørgere som mottar overgangsstønad. Dette er smålige og iskalde kutt som jeg håper resten av Stortinget blir med på å parkere, sier Bergstø.
– Ikke usosialt
Arbeidsminister Robert Eriksson avviser kritikken mot statsbudsjettet som usosialt og holder fast ved at det er nødvendig med endringer i overgangsstønad og barnetillegg.
– De som hevder det er usosialt, ser ikke helheten i forslaget vårt. Vi har levert et godt, sosialt statsbudsjett som gjør det lønnsomt å jobbe, sier han.
– La meg ta ett eksempel: To alenemødre har to barn hver og er begge uføretrygdet. Dersom den ene velger å prøve seg i arbeidslivet igjen, er det urimelig at hun kommer dårligere ut enn den som fortsatt er ufør, sier Eriksson.