Om Den europeiske sentralbankens plan virker, kan det også stimulere norsk økonomi, tror statsminister Erna Solberg.
- Eurokrisen er kanskje over på den første stabiliseringen, men får du ikke til veksten, vil du ha en ny type krise, sier statsminister Erna Solberg (H) til NTB.
Hun er på plass på Verdens økonomiske forum i Davos, der Den europeiske sentralbankens nye tiltak for euroøkonomien er et av de store samtaleemnene. For å prøve å få fart på veksten pøser banken inn milliarder i markedet ved å kjøpe europeisk statsgjeld og andre verdipapirer.
Tror på eksporthjelp
Såkalt kvantitative lettelser betyr i praksis at sentralbanken trykker mer penger for å kjøpe statsobligasjoner. Hensikten er å sprøyte frisk kapital inn i økonomien for å bidra til vekst. Det er også et mål å få opp inflasjonen, slik at prisene ikke faller.
- Hvis det skaper større investeringer og mer aktivitet i Europa, noe det kan gjøre, vil det også ha en effekt på den delen av norsk næringsliv som er eksportrettet mot Europa, sier Solberg.
- Det er akkurat den delen vi ønsker å stimulere nå, vi ønsker å få mer aktivitet i Fastlands-Norges næringsliv. Betyr tiltaket at bilindustrien går bedre i Tyskland, betyr det også at norske arbeidsplasser blir sikrere, sier Solberg.
Kaller det utsettelse
- Det store spørsmålet er om denne typen instrumenter virker for de landene som har de største utfordringene, sier statsministeren .
- Skal du stimulere investeringer fremover, må det også være en tro på økonomien, fremholder hun.
DNB-sjef Rune Bjerke mener Frankrike og Italia er de to landene det knytter seg størst bekymring til i et økonomisk presset Europa.
- Særlig de landene som har liten vekst og representerer store økonomier, må ha strukturelle reformer som stimulerer arbeid, gjør noe med pensjonsordningene og rett og slett åpner for mer nyskapning, sier han.
- Dette løser i seg selv ingenting, sier han om ESBs tiltak og kaller det bare en utsettelse av den tiden landene trenger for å handle.
Rente på 0,05 prosent
Sjeføkonom Nariman Behravesh i konsulentselskapet IHS mener ESB kan bli tvunget til å slå hardere til senere. Han mener sentralbanksjef Mario Draghi fortsatt har tiltak igjen i arsenalet.
ESB vil fra mars i år og fram til utgangen av september 2016 kjøpe statsobligasjoner og andre verdipapirer for 60 milliarder euro i måneden.
Hensikten med å «trykke penger», slik ESB nå gjør, er å hjelpe euroland som Italia, Hellas og Spania, som er sterkt forgjeldet og sliter med lav vekst.
ESB holder samtidig renten uendret på rekordlave 0,05 prosent, men dette har ikke skapt særlig økt aktivitet. Derfor øker banken nå pengemengden.