«Er idealsamfunnet en verden der menneskene bruker alle våkne timer til hardt arbeid?»

I dagens utgave av DN uttaler toppsjefen i BDO, Trond-Morten Lindberg, at «det ikke er rart at produktivitetsveksten faller når vi drar på hytta torsdag og skrur av mobilen når vi drar fra jobb.»

LES SAKEN: - Jeg må si jeg blir irritert når jeg ser at det er kø til fjellet torsdag

Adressa.no har vært i kontakt med flere eksperter på økonomi og arbeidsliv, og alle er enige om at uttalelsene om at nordmenn er late, ikke stemmer.

- Jeg har inntrykk av at Lindberg egentlig ikke er opptatt av arbeidsproduktiviteten, men av den totale arbeidsinnsatsen. Tall fra SSB i rapporten fra Produktivitetskommisjonen, viser at i markedsrettede fastlandsnæringer i Norge falt antall timeverk i 2009 og 2010, men i 2011, 2012 og 2013 steg timeverkstallet, sier professor ved økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

- Fritid er ikke latskap

Nyborg er også uenig i uttalelsene om at nordmenn bruker tid på fritid, er negativt.

- Fritid, i betydningen fravær fra lønnet jobb, er ikke det samme som latskap. Fritid er barn, barnebarn og gamle foreldre som skal ha omsorg, fotballag som skal trenes, husarbeid som skal gjøres. Og her kan jeg ikke motstå fristelsen til å påpeke en selvfølgelighet: Livet er mer enn produksjon og nytte. Kjærlighet, vennskap, gode naboer, kulturopplevelser, fornemmelsen av å være del av noe større enn seg selv: noen ting gror best med god tid, og med mobilen avslått. Den som aldri slår mobilen av, bør også spørre seg selv hvilke andre verdier han eller hun svikter, sier Nyborg.

Hun mener det viktigste er å finne en god balanse mellom arbeid og fritid.

- Er idealsamfunnet en verden der menneskene bruker alle våkne timer til hardt arbeid, for slik å kunne produsere mest mulig? Ikke for meg. Et eller annet sted må det gå en balanse mellom arbeid og fritid, og for meg er det ikke opplagt at nordmenn jobber for lite i dag, sier Nyborg.

- Ingenting tilsier at vi jobber mindre

Avdelingsdirektør Erik Storm i Skatteøkonomisk avdeling i Finansdepartementet har vært med på å utarbeide den mye omtalte rapporten fra Produktivitetskommisjonen. Han mener det ikke finnes tall i dag som peker på at nordmenn jobber mindre i dag.

- En av grunnene til at vi har lavere arbeidstid enn enkelte andre, er at vi har et et høyre inntektsnivå. Og alle land, med unntak av USA, har vi en lignende utvikling. Så er det også slik at vi har en god del deltid i Norge sammenlignet med andre land. Dette er blant annet fordi at vi har en god del kvinner i arbeid. Ofte er det vanskelig å kombinere barn og arbeid, og det fører til at flere velger deltid, sier Storm.

Han understreker at ingen av tallene Produktivitetskommisjonen har lagt frem, tyder på at nordmenn verken jobber mindre enn før, eller er mindre produktive.

- Det er vanskelig å trekke konklusjoner om latskap eller andre ting ut fra dataene vi har på dette. Vi kan ikke trekke noen konklusjon på at arbeidsmoralen har blitt dårligere. Det er ikke arbeidsinnsatsen som er skyld i at prodiktivitetsveksten avtar. Da må vi ty til andre forklaringer, sier Storm.

Mer fleksible

Lederen av Produktiviteskommisjonen, Jørn Rattsø, er enig med Storm. Også han mener det er få ting som tyder på at nordmenn har blitt latere.

- Er det negativt for produktiviteten i Norge at folk slår av mobilen når de forlater jobb?

- Ny teknologi gjør det mulig å flytte arbeidsplassen med seg hjem og på hytta. Det er ikke klart at mer fleksibel jobbing reduserer produktiviteten eller arbeidstiden, sier Rattsø til adressa.no.

- Har du et inntrykk av at vi har blitt mer «avslappet» i arbeidslivet som følge av velstandsøkningen de siste tiårene?

Den store utfordringen er frafall i skolen og store elevgrupper som får lite ut av skolen. Vi i Produktivitetskommisjonen tror det trengs både tiltak overfor skolen og for stimuering av  elevene. Etter min erfaring fra NTNU klarer våre beste studenter seg godt på amerikanske eliteuniversiteter, men det vil selvfølgelig alltid være variasjon fra de mest energiske til de mer avslappede, sier Rattsø.

- Er det noe som tyder på at vi sakker akterut sammenlignet med andre land når det kommer til arbeidsinnsats og produktivitet blant arbeiderne?

- Man kan ikke være på inntektstoppen med dårlige arbeidere, vi tror ikke problemet ligger her. Så er det selvsagt slik at arbeiderne selvfølgelig kan forbedres med bedre kunnskapsnivå. I offentlig sektor har vi vært opptatt av systemsvikt, men den enkelte lærer, politi, sykepleier og lege kan hevde seg mot de beste i verden, sier Rattsø.